Ondskapens rute
I domkirken kan du se en utstilling om ondskap. Følgende rute i hovedstaden anbefales for videre grubling.
«Snublesteiner»
Et sort kapittel i hovedstadens historie var da norske politimenn deltok i deportasjonen av jøder under krigen. Den mest interessante ruten du kan ta for å tenke gjennom dette er å følge ruten med «snublesteiner» gjennom byen – bronseplater lagt ned utenfor boligene til jøder som ble deportert under krigen.
Det er mange av dem i Oslo, men de finnes også i Trondheim, Elverum, Larvik, Stavanger, Haugesund og Mosjøen. Søk opp «Snublestener i Norge» så finner du et kart over hvor de befinner seg.
Er du i Oslo kan du avslutte runden ved den britiske skulptøren Antony Gormley minnested for de omkomne jødene på sjøsiden av Akershus festning.
Kulehullene på Akershus festning
Etter andre verdenskrig ble dødsstraff brukte for siste gang i Norge. Flere nordmenn som gikk over på nazistenes side ble henrettet, deriblant Vidkun Quisling som ble henrettet på Akershus festning den 24. oktober 1945.
Han ble skutt 2:40 om natten av 10 mann som skjøt fra rundt 8 meters avstand. Kommandøren, sies det, skjøt til slutt Quisling gjennom tinningen med pistol. Hullene er bortgjemt, men fortsatt synlige.
Var det riktig å gjeninnføre dødsstraff etter andre verdenskrig? Hva gjør det med Norge, rettsvesenet? Og hva med bødlene? Nok en gang: Vi skal ikke være sikre på at «det onde monsteret» fritar oss fra ondskap selv. Uansett et godt sted å meditere over det ondes paradokser.
Botsfengselet
Fengsler er pr. definisjon stedet hvor skillet mellom det gode og det onde realiseres i praksis.
Det beste stedet for å tenke rundt rettssystem og innesperringens forbindelse med ondskapen er Botsfengselet i Oslo, som er bygget opp etter Jeremy Benthams panoptikon-modell, som betyr at fengselsvaktene skal kunne holde øye med deg uten at du, som innsatt, kan se vaktene.
Fengselet var Heinrich Schirmers stolthet, og er fortsatt en arkitektonisk perle. Et besøk på Schirmers andre stolthet, Gaustad sykehus, hører med i refleksjonen rundt de som sperres inne – enten fordi de har gjort noe galt eller fordi de er gale.
Fiendtlig arkitektur
Ondskap er også mer enn drap og fysisk vold, men utformingen av rom og bygg med tanke på disiplineringen av befolkningen. Dette er åpenbart på mentalsykehus og i fengsler, men vi ser det i byene også.
«Fiendtlige arkitektur» blir stadig mer vanlig i norske byer. Det kan dreie seg om formen på benker – med en svak helning eller armlene på midten, er det vanskelig å sove der.
De som har penger og kan betale for å sitte på kafé er velkomne, men gatemusikanter, uteliggere, demonstranter og andre «utskudd» blir ekskludert.
Et samfunnets reelle moral blir tydelig gjennom hvordan man behandler de svakest stilte. Her i landet blir det, gjennom den ekskluderende arkitekturen, verre for de svakeste. Djevelen skjuler seg i detaljene.
