Kultur

– Jordan Peterson har helt rett

– Jordan Peterson har forsnakket seg noen ganger, men i all hovedsak sier han det samme som meg. I et likestilt land som Norge finner vi en ekstrem kjønnssegregering, sier psykologiprofessor Pål Kraft.

– Menn blir ingeniører, kvinner blir sykepleiere. Slik er det i Norge nå, på tross av flere år med politiske tiltak, sa Jordan B. Peterson da han gjestet Oslo for et par uker siden. Petersons selvhjelpsbok «12 regler for livet» har ligget på bestselgerlisten i Norge i flere uker.
  • Øystein Aldridge
    Øystein Aldridge

Da den omstridte psykologiprofessoren Jordan B. Peterson gjestet Oslo for et par uker siden, sa han særlig én ting som er blitt diskutert i ettertid:

– Jo mer egalitært og rikt et samfunn er, desto større forskjeller er det mellom kjønnene. Dere i Norge har derfor størst ulikheter mellom menn og kvinner. Dette materialiserer seg i arbeidslivet: Menn blir ingeniører, kvinner blir sykepleiere, sa han.

– Debatten rundt Peterson er nøyaktig lik den vi hadde med Harald Eias Hjernevask for åtte år siden. Eia fikk de samme merkelappene som meg: Barsk, maskulin og konservativ. Arbeidsmarkedet i Norge er omtrent like kjønnsdelt nå, men kjønnsforskerne nekter å bøye seg for empiriske data. De foretrekker å snakke om hvordan kvinner burde velge i stedet for å respektere de valg kvinner faktisk gjør, sier Pål Kraft*.

Han er leder av Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og har deltatt aktivt i debatten.

  • Bakgrunn: Jordan Peterson i Oslo: – Norge har størst ulikhet mellom menn og kvinner

– Gutter og jenter har forskjellige interesser

Kraft viser til tall fra SSB som illustrerer hvordan arbeidsmarkedet i Norge er kjønnsdelt:

  • Syv av ti ansatte i offentlig sektor er kvinner. Det samme gjelder bare tre av ti menn.
  • Kvinner er sterkt overrepresentert i såkalte menneske-yrker (helse, omsorg og utdanning). Skjevheten gjelder hele veien fra høystatusyrker som lege og psykolog, via yrker med middels prestisje som sykepleier og lærer, til de lavest lønnede helsefagyrkene.
  • Menn er sterkt overrepresentert innen tekniske og naturvitenskapelige fag. IT-programmerere, finansanalytikere, ingeniører og rørleggere er stort sett menn.

– Kjønnsforskerne benekter ikke at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt, eller at gutter og jenter søker seg til ulike studier, men de nekter for at dette har noe med kjønn å gjøre. De sier at det har med kultur, historie og normer å gjøre. Det har det sikkert også, men i all hovedsak er det en konsekvens av at gutter og jenter har forskjellige interesser og preferanser, sier Kraft.

Kvinnelige og mannlige egenskaper

Kraft peker på forskning som viser at jenter gjennomsnittlig er mer interessert i mennesker og menn mer interessert i ting. I Norge velger jenter oftere menneske-fag og gutter oftere ting-fag.

– I et evolusjonsbiologisk perspektiv er dette forståelig. Kvinner har gjennom titusener av år tatt seg av omsorgsoppgaver og dermed utviklet særlig ekspertise på å ta vare på andre. Tilsvarende med menn, biologien har gjort dem mer dyktige i det de har drevet med over tid, sier Kraft.

Pål Kraft.

Han mener forklaringer som at jenter mangler rollemodeller, ikke er sannsynlige.

– For 50–70 år siden var det en stor overvekt av menn innen medisin, farmasi og psykologi. I dag er det nesten 80 prosent kvinner på psykologistudiet og 70 prosent på medisin. På et eller annet tidspunkt har dette altså snudd. Kvinnene har søkt seg hit til tross for mannsdominans og mangel på rollemodeller, sier Kraft.

– Kvinner kan handle som individer

Forsker Mari Teigen ved CORE – Senter for likestillingsforskning er blant dem som har argumentert mot Peterson og Kraft. Hun er ikke enig i at økt likestilling fører til at kvinner velger mer tradisjonelt.

– For å finne ut noe sånt må man se på endring over tid, ikke endring fra land til land, slik forskningen Peterson refererer til, legger til grunn. Det stemmer at det norske arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Men at vi har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden, stemmer ikke lenger, sier Teigen.

Mari Teigen.

Hun mener det ser ut til at Peterson og Kraft har forelsket seg i en teori om at jo mer frihet man får, desto mer betyr våre biologiske disposisjoner.

– Variasjonene innad i kjønnskategoriene er altfor store til at en slik forklaring kan stemme. I tillegg vet vi at det motsatte har skjedd: Likestillingen har ført til at kvinner i større grad kan handle som individer. Mange velger utradisjonelt, mange velger tradisjonelt, mange gjør begge deler, sier Teigen.

I 2010 gikk «Hjernevask» med Ole-Martin Ihle på TV. Programmet førte til en stor debatt om biologiske forskjeller på menn og kvinner på samme måte som Jordan Peterson diskuteres i dag.

– Peterson er pinlig korrekt

Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren synes det er rart at man ikke i større grad spør seg hva man skal gjøre dersom Peterson har rett i at kvinner velger mer tradisjonelt når valgfriheten øker.

– Peterson kan si mye rart når han spekulerer og kaster hemningene. Når han snakker med utgangspunkt i vitenskapen, er han derimot pinlig korrekt. Jeg vil ikke ha et samfunn hvor vi later som om det Peterson sier, ikke er sant, for det han sier, er i grove trekk riktig, sier Lindgren.

Han mener at Peterson ikke er spesielt kontroversiell i fagmiljøet.

– Argumentene mot ham kommer fra andre fagfelt, som biologien, eller de kommer fra folk som er politisk eller ideologisk uenige, sier Lindgren.

Pål Kraft er i stor grad enig.

– Peterson har forsnakket seg noen ganger, men i all hovedsak sier han det samme som meg. I et likestilt land som Norge finner vi en ekstrem kjønnssegregering. Vi har drevet med likestillingsarbeid i 50 år. Kvinner deltar i ekstremt høy grad i arbeidslivet. Jenter gjør det bedre enn gutter på skolen. Men de velger seg altså til andre typer yrker, sier Kraft.

– Splitter psykologifaget

Førsteamanuensis Inger Skjelsbæk ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo vil ikke være med på at det er stor enighet innad i psykologfaget om det Peterson sier om det norske arbeidsmarkedet.

– Det han sier, er ikke kontroversielt, men mange vil si det er langt mer nyansert, og at politiske faktorer og samfunnsutvikling spiller inn. Dette går rett inn i splittelsen i psykologfaget, som handler om hvorvidt man skal se mennesker som en dyreart eller som sosiale vesener. Noen vektlegger det ene mer enn det andre. Det er ikke én kunnskap som gjelder, sier Skjelsbæk.

*I en tidligere versjon av denne saken var Pål Kraft omtalt som psykolog. Kraft er ikke psykolog, men professor i psykologi.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Likestilling
  3. Psykologi
  4. Forskning og vitenskap
  5. Kjønn