Med forbehold

SPRÅKET VÅRT. Den som lover noe med forbehold, gir et løfte som ikke er fullt ut forpliktende:

Han eller hun forbeholder seg adgang til å gå fra løftet dersom det skulle skje noe uforutsett. Så kan en fordelaktig ordning være forbeholdt en spesiell gruppe. Det betyr at den er reservert for denne gruppen. At noe er forbeholdt en eller annen, betyr at vedkommende er tilgodesett sammenlignet med andre. Poenget er at noe som er forbeholdt en person, nødvendigvis må være en fordel.

Det var der det ikke gikk helt bra i Aftenposten 17. august. I en redegjørelse om nasjonalisering og beslagleggelse av eiendom eller goder i kommunistland, sto det: «Konfiskeringen ble forbeholdt de som hadde holdninger som stred imot kommunismen, eller kunne stemples som fiender av staten.» Konfiskering er neppe et gode for den som får noe inndratt eller overdratt til staten uten vederlag, og dermed er det ikke noe blinkskudd å snakke om at tiltaket blir forbeholdt noen. Det er bedre å si at den rammet eller gikk ut over «dem som hadde holdninger som stred mot kommunismen».

Det andre poenget er mindre viktig, for så vidt som det ikke går ut på at ord brukes i eller med en annen betydning enn de egentlig har. Det er dessuten omdiskutert. Men det bør stå at det «ble forbeholdt dem som hadde» osv., ikke «forbeholdt de som hadde». Det er fordi «forbeholdt» forutsetter indirekte objekt — det het hensynsledd i gamle dager. Således må det stå «forbeholdt oss som forsto dette». «Forbeholdt vi som forsto dette» er en umulighet, og det hører vi.

Her må vi ta to forbehold. Det er ikke så lett å høre slikt for dem som ikke har norsk som morsmål, og det er tillatt i radikalt bokmål å skrive «for de som» osv., når «som» er subjekt i relativsetningen. Det ytterst upraktiske ved denne adgangen ble behandlet på en barsk og kompromissløs måte i språkspalten 29. august.