Sterkt om å elske en som ruser seg

«Uten navn» er et poetisk vitnemål om hvordan det er å elske en som ruser seg vekk fra livet. Stykket klamrer seg ikke til virkeligheten, og nettopp derfor blir det godt dokumentarteater.

Nils Jørgen Kaalstad spiller en sterk monolog som far til en rusmisbruker.

På oppdrag for Østfold kulturutvikling har dramatiker Fredrik Høyer og regissør Mattis Herman Nyquist samlet historier fra pårørende til rusmisbrukere.

Det er blitt til forestillingen Uten navn. En slags poetisk gjengivelse av transkriberte intervjuer, som varsomt tar vare på forsnakkelsene, øh’ene, æh’ene og alle de små detaljene som tilsammen utgjør et minne.

Les hele saken med abonnement