Kultur

Tastaturet tar knekken på skjønnskriften

Tenk på det: Når skrev du sist et håndskrevet brev?

Med smarttelefoner, nettbrett og PCer blir denne måten å kommunisere på stadig sjeldnere. Trygve Indrelid

  • Arve Henriksen
    Journalist

En slik øvelse kjenner mange igjen fra sin skoletid. Her øver man hånden opp til jevne bevegelser. Klikk for å forstørre bildet. scan

Hvordan ser din håndskrift ut? Aftenposten skal kåre den fineste og den mest uleselige håndskriften. Del ditt bilde på Instagram under #minskrift

Data og mobiltelefoner er i ferd med å ødelegge skriftspråket vårt, hevder Norges ledende kalligraf, Christopher Haanes. Han frykter at håndskrift på sikt kan bli en «nerdeting».

Stadig flere av oss velger å sende en sms eller en e-post fremfor å sette seg ned med penn og papir. Det digitale samfunnet er blitt en alvorlig trussel for skriftspråket.

Journalistens håndskrift. Trygve Indrelid

— Når det gjelder hverdagsskrift så har tastaturet overtatt veldig mye av den skriftlige kommunikasjonen som foregår, det er helt klart. Etter hvert som nettet har overtatt, er det færre som korresponderer med tradisjonelle brev.

Det er både enklere, mer funksjonelt og raskere å sende en e-post eller en sms.

Dessverre får det store konsekvenser for skriften vår, sier Christopher Haanes.

Kurser voksne

Etter at han kom hjem fra sine kalligrafistudier ved i Roehampton Institute in London i 1989, har han merket at folks håndskrift er blitt forringet.

De siste årene har han arrangert kurs i skjønnskrift for voksne som har fått så dårlig håndskrift at den knapt kan leses.

— Det er ingen tvil om at vi skriver styggere i dag enn for ti år siden. Skrift trenger vedlikehold for ikke å fortape seg. Bokstaver må inn i muskelminnet, så å si, for å bli skrivbare, sier han.

Dette henger sammen med at vi bruker stadig mindre tid på å skrive for hånd. Det bekrefter også tall fra Posten.

— I Norge har antallet adresserte brev falt med 40 prosent fra toppåret i 2000 til og med i dag.

Det betyr at antall brev pr. postkasse pr. år i Norge har gått fra cirka 750 brev i år 2000 til rundt 450 brev i dag. Vi ser også at andelen postkort har gått ned, sier Hilde Ebeltoft-Skaugrud pressesjef i Posten.

Tren opp håndskriften din

Det overrasker ikke Christopher Haanes. Kaligrafen mener vi mister noe vesentlig når stadig flere av oss dropper penn og papir.

- Skriving for hånd innebærer at flere sanser må operere samtidig. Den taktile sansen involvert i å holde pennen, og styre pennespissen på papiret, som har en viss overflate, og å justere sanseinformasjonen fra det visuelle avtrykket mens man skriver, er alt sammen med på å gjøre skriveopplevelsen rikere. Hele kroppen er involvert, sier han.

Haanes mener også skoleverket må ta sin del av ansvaret.

— Skoleverket må absolutt bære sin del av skylden. Hvis vi ikke innfører bokstavforming som en kulturell aktivitet, så vil skriftspråket lide. Derfor må lærerne få en god skriftopplæring og tid til å øve selv. Så kan man etter hvert organisere skrivekonkurranser på skolene for å øke motivasjonen hos elevene, sier han.

Fortsetter trenden frykter Haanes at håndskrift blir et smalt fenomen, som utøves av et fåtall spesialister.

- Jeg leste en artikkel i BBC, om en fyr i India som jobbet som skriver i en landsby der de færreste var skrivekyndige. Kanskje det ender opp slik, at det er bare er noen få som utøver håndskrift, sier han.

Økende interesse

Helene C. Jenssen, utdannet kalligraf og linjeleder for kunstlinjen på Oslo by steinerskole, mener interessen for det håndskrevne brevet er på vei tilbake.

- Samtlige av våre 460 elever har undervisning i kalligrafi som et av kunstfagene. I løpet av dette kurset lærer elevene ulike skrifttyper, rytme og hvorfor alfabetet ser ut som det gjør.

Jeg ser at jo flere skrifttyper folk forholder seg til digitalt, jo mer interessert blir de til å lære noe mer om skrift, sier hun. Jensen underviser også i kalligrafi ved Høgskolen i Gjøvik. I tillegg er hun leder for SKRIFT - Forening for bokstavkunst.

Hun mener skriftopplæring har en verdi utover bare det å lære å skrive.

- Det handler like mye om å øve opp finmotorikken, både hode og hånd, sier hun.

Hun tar pennen fatt

«Han kan skrive til meg, så skal han få så raskt svar som postverket makter. Brevpapiret lover jeg skal være førsteklasses.»

Det var svaret fra Vera Halvorsen da Aftenposten, via bekjente, første gang tok kontakt.

Den 58 år gamle overlegen ved Ullevål sykehus er nemlig lidenskapelig opptatt av håndskrift. Hver måned skriver hun tre-fire håndskrevne brev til venner og familie, det i tillegg til julekort og postkort.

Vera Halvorsen, overlege ved Ullevål sykehus, er lidenskapelig opptatt av håndskrift. Trygve Indrelid

- Det er veldig hyggelig både å skrive brev, men ikke minst få brev i posten. Det brevet er da det ene jeg får denne dagen, og ikke én av kanskje over 50 e-poster i løpet av en dag. Det ligger veldig mye følelser i et brev, sier Halvorsen.

Aldri MMS

I jobbsammenheng kommuniserer hun ved hjelp av e-post og SMS. Men der stopper det. MMS sender hun aldri.

- Det er utrolig viktig å beholde skriftspråket, ikke minst fordi man ikke får uttrykt seg inderlig nok via e-post.

Et håndskrevet brev er dessuten tolkbart. Når du har lært et menneske å kjenne, kan du se på håndskriften om vedkommende har en god eller dårlig dag, er trist eller glad. Jeg kan se om brevet er skrevet raskt, om det er slurvete eller ettertenksomt gjort, sier hun.

Skriver på spesiallagde brevark

Da går det ikke på innholdet, men på det tekniske.

- Det kan være ortografiske feil, det kan være helningen på bokstavene, hvor hardt vedkommende har satt ned pennen i begynnelsen av et ord eller hvor lett strøket er på slutten. Hvis du ser etter, kan du sanse en stemning i et brev. Det kan du ikke i et maskinskrevet brev, sier hun.

Vera Halvorsens signatur. Trygve Indrelid

Selv kjøper hun spesiallagede brevark og konvolutter fra London. Hjemme har hun kasser med brev hun selv har mottatt. Her ser hun en klar utvikling.

- Det er ingen tvil om at vi skriver styggere nå enn før. Det gjør jeg også, fordi jeg skriver mindre enn før. Det er viktig å bevare skriftspråket. Det handler om å ha alle kommunikasjonsnyanser åpne. I dag har meddelelsesuttrykkene våre blitt færre, sier Halvorsen.

En annen som sverger til håndskrift, er designeren Per Spook i Paris. Han har hverken SMS eller e-post.

- Jeg liker både å skrive og motta brev. Et håndskrevet brev er mye mer personlig, og skriften sier veldig mye om hva en person står for, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Hvorfor er det så mye engasjement rundt 15 år gamle skilt på Bislett stadion?

  2. VERDEN

    Nettbrettene utrydder håndskriften: – Det er produktplassering i høyeste grad

  3. KULTUR

    400.000 nordmenn har falt av. Sauebonden Jens (70) har aldri brukt internett.

  4. A-MAGASINET

    Hva har Skam-manuset og Snorre Sturlasons kongesagaer til felles?

  5. KULTUR

    Mørk og morsom «Fargo»

  6. KULTUR

    Blodfattig avslutning