Kultur

Alf Prøysen – vår egen stemme

Han var følsom og lite brautende av natur, og fanget lett opp det usagte mellom linjene og mellom menneskene.

  1. juli er det 100 år siden forfatteren og visekunstneren Alf Prøysen ble født. Siden sin død i 1970 har han blitt en udiskutabel del av kulturarven, og brukes i dag på mange ulike måter: som salmedikter, vismann, tidsbilde, radikal rebell og trygg barneunderholdning.

Prøysen var, i mine øyne, et unikt talent med et nytt stoff, som han lyktes med å formidle med stor psykologisk innsikt, finstemt musikalitet – i enhver forstand, og stor arbeidskapasitet.

Han formidlet livsfølelsen til underklassen i de østnorske jordbruksbygdene: gårdsarbeiderne og husmannsfamiliene. Han gjorde dem ikke til komiske bygdeoriginaler, men skildret sårhet, drømmer og relasjoner med stor innsikt og respekt. Prøysens egne erfaringer kom fra seksten års oppvekst i en husmannsfamilie og syv år som gårdsarbeider på ulike gårder i hjembygda.

Les også:

Les også

Onsdag åpner Prøysenhuset

Han var følsom og lite brautende av natur, og fanget lett opp det usagte mellom linjene og mellom menneskene. Det er dette som gjør at diktningen hans fremdeles føles levende og aktuell, etter at samfunnsforholdene som han skildret, er borte.

To stemmer

1969: Alf Prøysen rusler en tur på veien ved sine hjemtrakter.

Han ga stemme til det nye Norge som vokste frem på 1900-tallet. I sitt eget liv og i diktinga viste han oss to ulike faser av det norske samfunnet på 1900-tallet.

Han ble mannen med to stemmer: Gårdsarbeiderne i mellomkrigstiden, og bygdebyene i etterkrigstiden. En som viste oss hvor vi kom fra, og en som viste hva vi kom til. Han minnet sine lesere om at det var godt å reise fra armoda, samtidig som han skildret en verdighet over og bakom slitet.

Prøysens forfatterskap består av mange deler.

En hoveddel er fortellingene for barn, en annen er visene. Jeg vil likevel legge mest vekt på novellene og fortellingene hans.

Les også:

Les også

-Prøysen var den store stjernen for oss ungene da jeg var liten

Prøysen debuterte i 1945 med novellesamlingen «Dørstokken heme», med motiv hentet fra husmannsmiljøet. Dette stoffet skulle følge ham i mange av de første sangene, og i mange av «Lørdagsstubbene» som han skrev for Arbeiderbladet (nå: Dagsavisen) fra 1951 til 1970.

Satireuniverset

1969: Alf Prøysen vinker fra toget på Hamar med en reiseveske i hånden.

Romanen «Trost i taklampa» fra 1950 er en rik og bred roman. Den sparker i mange retninger, og nesten ingen slipper unna den treffende satiren.

Romanen står midt inne i Prøysens univers. Prøysens venn og redaktør Nils Johan Rud sa at nesten alle Prøysens noveller og lørdagsstubber kunne ha vært kapitler og avsnitt i «Trost i taklampa».

Trosten Gunvor blir derfor en nøkkelperson i forfatterskapet; hun står midt mellom bygda og verden.

Rundt henne samles alle de som vil noe, og alle de som holder hverandre nede. Forfatteren er ikke entydig lojal mot arbeiderklassen, men peker like gjerne på hvordan de også svikter hverandre. Dette er nok basert på både egne observasjoner og personlige erfaringer.

I vår har Jan Erik Vold stått for den samlede utgaven av Lørdagsstubbene.

I ett bind med 1180 sider finner vi nå i kronologisk rekkefølge alle 753 tekster som tidligere var spredt over åtte ulike bøker. Det er antagelig årets beste bok, og det er et storverk i norsk litteratur, samme hvordan man ser det.

Lest som fornøyelige episoder og treffende portrett er det en jevn og solid kvalitet i det. Og lest sammenhengende, som om det var en episodisk roman fra samme univers som Dørstokken og Trosten, er det en sann fryd.

Stort spenn

Alt er ikke hentet fra Ringsaker og Præstvegen. Hverken i lørdagsstubbene eller i visene hans.

Mange vil nok bli overrasket hvis de leser disse tekstene kronologisk og i sammenheng, og ser hvor mye av det han skrev som skildrer det trygge livet i tomannsbolig og villa i Nittedal.

Bare tenk på spennet i samfunnsbilde fra «Husmannspolka» (1946) til «Så seiler vi på Mjøsa» (1966).

Den første lørdagsstubben fra 1951 kan stå som en programerklæring for den tidlige Prøysen. Det heter «Fløttardag», og viser frem et mikrokosmos i gårdssamfunnet med tjenere som kommer og går: drømmene, janteloven, de dyrekjøpte erfaringene og det gode hjertet. Senere kommer nye tema til.

Vi leser om hverdager i etterkrigstiden, om medier, hjemmeliv og ting i tiden.

Mange av stubbene er fremdeles små kammerspill mellom to eller tre personer, men periodebildet er ikke lenger entydig. Historiene kan like gjerne foregå i Nittedal i 1965 som i Ringsaker i 1925.

Finstemt psykologi

Disse kammerspillene viser oss Prøysens egentlige talent. Slår fast at han ikke bare var en stemme for en generasjon. Da ville han fort gått av moten.

Stubbene bekrefter hvordan Prøysen viser finstemt psykologisk innsikt om det som sies, og om alt det som ikke sies. Og fremfor alt en lojalitet overfor det som drømmes.

1964: Alf Prøysen og «steinrøysa nedi bakken.»

Har du ikke tid til 1100 sider i sommer? Du kan få en kortversjon her: Alt det viktigste og mest typiske hos Prøysen finnes i visa «Kjæm du i kveld». Visa har en kvinnelig jeg-person som er tjenestejente på en gård. Teksten har mange tidsmarkører som vedfyring, stallkar og parafinlamper. I dette tidsbildet serveres en historie som lett kan bli oppfattet som komikk.

Bak komikken ligger den gamle historien: kjærlighetslengselen; ønsket om å møte et annet menneske fortrolig. Jeg-personen fremstår først med kvikke replikker. For hver invitt finnes det et forbehold og en avvisning.

Det er likevel lett å leve seg inn i hennes uro. Det er bedre å avvise enn selv å bli avvist, tenker hun kanskje i sin veksling mellom «kom» og «nei». Lengselen må vike for frykten for folkesnakket, eller frykten for avslaget.

Bare en svært stor dikter kan fange alle nyansene i denne uroen, sette melodi til, og få det til å høres ut som en komedie. I denne såre latteren finner vi dagens dikterhøvding.

Jan Erik Vold har samlet alle Prøysens Lørdagsstubber i ett bind. Utgitt på Tiden forlag. -Antagelig årets beste bok, skriver Haugen Olsen.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    SPORT
    Publisert:

    Den 49 år gamle rapperen er like godt trent som en fotballproff. Testresultatene er knapt til å tro.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5