Et dempet utbrudd fra Marte Eberson
Kjærlighetens frustrasjoner er blitt til et solid elektropop-album fra keyboardisten i Highasakite.
Vår vurdering:
Ingen tvil om at popgruppen Highasakite er et kreativt og kunstnerisk kraftsentrum i norsk musikk. Bandets sterke andrealbum Silent treatment satte før jul rekord med 95 sammenhengende uker på VG-listas topp 40, og har etablert bandet høyt oppe både hjemme og ute.
Samtidig har vokalist Ingrid Helene Håvik og gitarist Kristoffer Lo gitt ut gode soloprosjekter, og her er det keyboardist Marte Ebersons tur igjen.
Mer røff, mørk og ærlig rock:
The Dogs byr på gospel i garasjen
Bankende kjærlighet
Som på 28-åringens tidligere albumfremstøt, låter solodebuten Mad boy markant annerledes enn moderbandet, og det er nok meningen. Der Highasakite ofte låter som et «svært» band med et fullstappet lydbilde, er dette mer lyden av Eberson alene med synther, maskiner og en bankende kjærlighetssorg.
«What would I say, when I wake up with Leon? What would I do, with the pillow he rest on? And you know it's gonna get violent, erupting in silence this time», er så mørkt det kan få blitt på et soverom.
Og skal man absolutt lete etter musikalske sammenligninger, minner musikken her langt mer om Röyksopps siste opus The inevitable end enn noe annet. De to første låtene «Let's dive» og «Reach for it», for eksempel.
Førstnevnte låner nesten i overkant mye melodi fra Röyksopps «Skulls», selv om stemmen er annerledes, men la oss kalle det en hyllest.
Suverene Röyksopp på scenen:
Suverene Röyksopp
Kjent elektropop
For Mad boy er full av referanser til og bruker velkjente biter av dempet, kjølig elektropop. Uttrykket er nesten blitt en norsk klisjé, med en mengde artister og utgivelser de siste årene, men Marte Eberson viser at det fortsatt er mulig å skape spennende ting i sjangeren.
Bare låtene er gode nok, og selv om man kunne ønsket noen flere musikalske utfordringer, er flere av de åtte kuttene på Mad boy det.
Aller best nevnte «Let's dive» og mer lekne og energiske «The meeting», samt den roligere «Warriors» mot slutten av dette nokså korte albumet. Her byr Eberson frem en stemmeprakt som ikke står tilbake for kjente navn som Sundfør Sundfør eller Emilie Nicolas.
I sum en solid solodebut, dette.
Les minneordet om avdøde David Bowie:
«Takk for alt, David Bowie. Svev pent og rolig der oppe et sted, sammen med din egen Major Tom.»
Trenger du serietips i det nye året? Her er noen som er verdt din tid:
Aftenposten Kultur oppsummerer året som har gått:
