Kultur

«Marseille vil bli husket som den kjedelige serien fra den spennende byen»

Netflix satser på politikk, krim og korrupsjon i middelhavsbyen Marseille. Med Gérard Depardieu i spissen tryner de hardt i havnepromenaden.

  • Asbjørn Slettemark
    Asbjørn Slettemark
    Serieanmelder og journalist

Vår vurdering:

2 av 6
Gerard Depardieu spiller borgermester i byen Marseille i det som er blitt en lite troverdig politisk dramaserie.

Marseille har en spesiell plass i et pumpende film— og TV-hjerte. Den sørfranske byen var viktig kulisse for Gene Hackman-narkothrilleren The French Connection (oppfølgeren fikk den norske tittelen Brennpunkt: Marseille ), ga Jason Bournes gåsehudfremkallende ankomst i The Bourne Identity , og bidro til en åpningsscene som sparket i gang fjorårets The Last Panthers . Byens blandede rykte som turistby, drapshovedstad og korrupt narkohavn gjør den perfekt som bakgrunn for spioner, krim og korrupsjon. Det vil si, bakgrunn er kanskje feil ord. Marseille er den typen by som tvinger seg frem som en karakter mer enn kulisse, akkurat slik Napoli gjør det i Italia og Beirut innerst i Middelhavet. Det var nok denne egenskapen serieskaper Dan Franck – som tidligere har mestret formatet med miniserien Carlos – håpet å kapitalisere på da han sammen med Netflix la sitt politiske drama til Marseille .

Her kan du lese anmeldelse av The Last Panthers:

Les også

Balkankrigen er blitt til en grimm TV-serie

Kokainavhengig

Gerard Depardieu spiller Robert Taro, en fysisk koloss som har vært borgermester i Marseille i 20 år. Nå skal han gi tronen til protesjeen Lucas Barres, en kåt og glatt karrièrepolitiker. Som en siste hilsen til byen han har tjent i tyve år, skal Taro sørge for at en del av havneområdet omreguleres og klargjøres for casino-bygging. Hans elskede Marseille skal konkurrere med Marbella, Saint Tropez og andre luksushavner nord i Middelhavet. Samtidig innhentes Taro av noen mystiske bilder fra fortiden. Dét er starten på en voldsom konflikt med Barres og partiet, og selve navet i Marseilles -hjulet.

Kunstnerisk comeback?

Valget av Gérard Depardieu som borgermester Robert Taro er interessant. Den brautende franskmannen – med russisk pass – har oppført seg så eksentrisk og aggressivt de seneste årene at dhistorien om hans kunstneriske comeback henger klar som sommerepler sent i august. Den muligheten gir han elegant fra seg. Etter en forutsigbar, men ganske effektiv åpning hvor han snorter kokain på en Olympique de Marseille-kamp, tilbringer Depardieu resten av serien på autopilot. Han rusler rundt som en velfødd, fransk utgave av Pingvinen, og hans beste egenskapen er at størrelsen hans gjør ham troverdig som en mett politiker på slutten av karrièren. Robert Taro virker ferdig som politiker, akkurat som skuespiller Gérard Depardieu burde moonwalk-et ut av settet.

Her er en politisk TV-serie med snert:

Les også

«Der det bare å forberede seg på annengrads forkrenkelser»

Boss oss møter Gomorrah

Marseille er annonsert som en fransk House of Cards , men prøver i større grad og prøver å blande det politiske spillet i Boss med det harde gatelivet i Gomorrah . Dessverre svikter serien på helt grunnleggende nivå. Det politiske spillet er lite troverdig – og enda verre: lite engasjerende – men annenhver scene spilles ut som sesongavslutning i en såpeopera. Intense blikk kastes, dramatisk musikk (fra den ellers så pålitelige Oscar-vinneren Alexandre Desplat) skriker inn i stereomiksen, Barres lager andelepper og myser, og Taro vralter rundt som en forvokst Monopol-brikke.

Har du fått med deg albumet alle snakker om?

Les også

Derfor er Beyoncé blitt verdens største popstjerne

Trekantdrama fungerer

Bak det uengasjerende politiske kaoset er det likevel én historie som fungerer. Julie Taro dras mellom lojaliteten til barndomsvennen Eric og nysgjerrigheten på hans kompis Selim, og trekantdramaet er langt mer interessant enn pappas politiske rot. Historien kan minne om Jean Claude-Izzoz briljante Marseille-krim Total Khéops (tilgjengelig på engelsk med tittelen Total Chaos, anbefales varmt), og burde vært hovedhistorien i Marseille .

Svakt resultat

Marseille er Netflix’ første egne europeiske produksjon (Lilyhammer var co-produksjon med blant annet norske Rubicon), så det er trist at det skal ende med så svakt resultat som dette. Serien er milevis unna kvalitetene til fjorårets europroduksjon The Last Panthers , og kommer til å bli husket som den kjedelige serien fra den spennende byen.

Anmeldelsen er basert på 5 av 8 episoder

  • Disse ti nye seriene kan du derimot trygt bruke tid på:

Les også

  1. Arild Rønsen kaller Beyoncé for «svarting»

  2. Sylo Taraku med sterk debattbok om innvandring

  3. Princes liv i bilder

Les mer om

  1. Anmeldelse
  2. Marseille
  3. House of Cards
  4. TV
  5. TV-anmeldelser
  6. Drama
  7. Middelhavet