Peter Buwalda: En families vekst og fall
Hyperenergisk fortellerkunst med bivirkninger
Nederlandske Peter Buwaldas uhyre språkbevisste debutroman understreker nok en gang familiens posisjon som en uovertruffen dramatisk arena. Det er personene som i utgangspunktet står oss nærmest som har størst potensial både til å såre og skade oss, og til å løfte oss mot den syvende himmel. Bonita Avenue er en gedigen fortelling som drar åpenbare veksler på amerikansk episk vitalisme à la en John Updike, en Jonathan Franzen, i forsøket på å blottstille mekanismene som fører til at en tilsynelatende velfungerende og tett sammenvevd familiekonstellasjon går undergangen i møte.
Judo og matematikk
Pater familias, Siem Sigerius, er en populær og dyktig rektor ved et universitet i Enschede. Som tidligere topputøver i judo og et prisbelønt matematisk geni, har han bortimot alt hjertet kan begjære av sosial aktelse og suksess, i tillegg til at han ligger godt an til å bli tildelt en ministerpost.
Så kommer omslaget. Mens han i et svakt øyeblikk tråler nettet på leting etter sex-stimuli, gjør Sigerius en oppdagelse som fører frem til at han må konstatere at den høyt skattede stedatteren Joni er mykporno-dronning på si, velvillig assistert av kjæresten Aaron. Da har vi også fått vite at Sigerius har en vanskjøttet og ustyrlig sønn fra første ekteskap, Wilbert, som soner en drapsdom og søker hevn over faren da han slipper ut av fengselet. En nærmest apokalyptisk eksplosjon i en fyrverkerifabrikk forsterker den nedadgående spiralen som tegnes.
Livsløgn
Hva er så de destruktive årsakssammenhengenes opphav? Terroriseres Sigerius-klanen i stigende grad av tilfeldighetenes djevelske terningkast, eller må betydelige deler av ansvaret for de ødeleggende hendelsene tilskrives en katastrofal mangel på åpen og ærlig kommunikasjon mellom de sentrale aktørene? Det er i alle fall liten tvil om at den ibsenske livsløgnen som har vært så normdannende for familieskildringer, det være seg på scene eller i prosa, fremdeles lever i beste velgående.
Detaljer
Noe av det mest slående ved "Bonita Avenue" er forfatterens frapperende evne til detaljorientering. Ekstremt utførlige beskrivelser av interiører og eksteriører og et vell av ofte fysisk tilspissede situasjoner i de samme interiørene og eksteriørene, forankrer leseren i den materielle verden og alle dens myriadiske enkeltheter. En tingliggjøring som det kan virke som om Buwalda ønsker å gi eksistensiell egenverdi.
Spørsmålet er om han lykkes i det. Bare et stykke på vei, vil jeg si. Etter hvert oppstår det en sjenerende emosjonell og tankemessig hulhet. Særlig Joni-skikkelsen lider under sviktende psykologisk tilsyn. Det er som om detaljplanet tar overhånd på bekostning av dybdeboringen i den rent menneskelige dimensjon — personenes finpenslede beveggrunner for å agere som de gjør. Boken bærer også preg av å være overfortalt. Digre klaser av sideordnede ord brukes til å beskrive det som i bunn og grunn er helt enkle sinnstilstander.
Disse innvendingene til tross: Bonita Avenue fremstår, i Hedda Vormelands glimrende oversettelse, som et sinnrikt komponert, vilt underholdende og kløktig utført dunder og brak av en roman, selv om hypen som innhyller den må tas med adskillige klyper salt.
Flere bokanmeldelser:
