Kultur

Anmeldelse av «Vårløysing»: Ungdommens eldgamle råskap

Korsetter, kirkegårder og strikkepinneaborter. «Vårløysing» er realt utført retroteater for ungdom.

Christian Ruud Kallum og Sarah Francesca Brænne spiller to av hovedrollene i Det Norske Teatrets oppsetning av «Vårløysing». Tenåringenes forhold får en tragisk utgang.
  • Per Christian Selmer-Anderssen
    Per Christian Selmer-Anderssen
    Teateranmelder

Frank Wedekind skrev Vårløysing da han var 26 år gammel i 1890, men fikk ikke satt det opp før mange år senere. Det er ikke så rart, for Vårløysing er ikke for sarte og moralske sjeler. Her spirer det av homofili, voldtekt, pornografi, selvmord og opprør mot autoriteter, fortalt gjennom en skoleklasse med 14-åringer.

Abort med strikkepinner, klining med klassekompis i vingården og rømning fra forbedringsanstalt. Vårløysing er episodisk og handlingsmettet som en eviggående strømmeserie. Når vi kommer til kirkegården i siste akt, er også realismen forlatt til fordel for et spøkelse med hodet under armen. Frank Wedekind brukte nemlig sitt debutstykke til å bryte med datidens teaterform og banet vei for ekspresjonismen.

Les hele saken med abonnement