Kultur

Menneskekraft langs Akerselva

Byutvikling: Det er bedre å dyrke bylivet mellom husene enn å prate uforpliktende om bærekraftig byutvikling.

Å bygge videre på historien som allerede eksisterer på den tomten man skal utvikle, gir gjerne gode byområder. Mathallen er et ombygget industribygg fra 1908.
  • Karianne Bjellås Gilje
Vulkan har vunnet både miljø- og arkitekturpriser, og byplangrepet på Vulkan er også én av tre finalister til Oslo bys arkitekturpris 2015, som utdeles 15. oktober.
Karianne Bjellås Gilje
Bærekraftig utvikling i området rundt Brenneriveien kan være å foredle dagens kvaliteter, ikke forfine området.

En dump nederst i Maridalsveien er på få år transformert til en liten by i byen. Et ikke-område er blitt et kompakt nabolag med boliger, utdanning, kontor, hotell, kultur og publikumsrettet næringsvirksomhet. Vulkan, med navn fra jernstøperiet som holdt til her fra 1873, er påkoblet nærliggende nabolag med en ny bro østover til Grünerløkka, en trapp og gatestubb opp til Maridalsveien og oppgraderte gang— og sykkelveier sør og nord langs Akerselva.

Denne dagen sykler jeg Maridalsveien nedover mot byen og svinger inn på Vulkan-området. Låser sykkelen ved Westerdals, rusler forbi Bellonas solcelle-fasade, Mathallen, PS-hotell. Passerer nye boliggårder og et av industribyggene fra 1908, som ble transformert til Dansens Hus – det første bygget som åpnet her i 2008. Det er liv mellom husene og lav høstsol på kvalitetsbygg av gammel og ny årgang. En gravemaskin durer, arbeid pågår.

Plangrep og tilfeldigheter

Vulkan-området er på 73.000 kvadratmeter, altså knapt større enn Ullevaal Stadions 65.000 kvadratmeter. Nå bor rundt 500 mennesker her. Ytterligere 720 har arbeidsplassen sin her, og 625 studerer. Gjennom døgnet trekkes mange til Mathallen eller forestillinger på Vulkan Arena og Dansens Hus. Gjester tar inn på et av de 180 hotellrommene på områdets to hoteller, og flere av de som jobber i området spiser lunsj i frokostsalen til PS-hotell, som brukes til kantine. Overskuddsvarme fra kjøleanleggene i Mathallen går til varmtvann i hotellets dusjer. På Vulkans tak bor det dessuten 400.000 bier. Fortetting? Ja. Bærekraftig byutvikling? Ja.

Prisbelønt område

Vulkan har allerede mottatt flere priser. For tre år siden fikk Oslo kommune Statens bymiljøpris for utviklingen av Vulkan og hele Akerselva miljøpark. Byplangrepet på Vulkan, som er tegnet av LPO arkitekter, er også én av tre finalister til Oslo bys arkitekturpris, som deles ut 15. oktober.

Kommunens hjelpere på Vulkan-området er mange: De kvalitetsbevisste eiendomsutviklerne Aspelin Ramm og Anthon B. Nielsen. Dyktige arkitekter, fra blant annet LPO, Niels Torp og Kristin Jarmund Arkitekter. Og, ikke minst, mange fremsynte byfolk som så kvalitetene ved de gamle industribyggene lenge før andre. De forsvarte fabrikkene og maskinhallene mot trusler om riving etter at Vulkan Jernstøperi ble langt ned på slutten av 1950-tallet og i tiårene frem til første forlatte industribygg ble transformert.

Dyrere, men bærekraftig

Bærekraftig byutvikling kan blant annet være å bygge videre på historien som helt konkret befinner seg på den tomten man skal utvikle. Transformasjon kan i kroner og øre være dyrere enn å rive og bygge nytt. Likevel kan det være bærekraftig – både i et miljøperspektiv, et samfunnsøkonomisk perspektiv, og ikke minst i et menneskelig og sosialt perspektiv.

Vulkan har vunnet både miljø- og arkitekturpriser, og byplangrepet på Vulkan er også én av tre finalister til Oslo bys arkitekturpris 2015, som utdeles 15. oktober.

Utviklingen langs Akerselva kan være en påminnelse om at en hovedstad i rivende utvikling trenger at de rivingskåte møter motstand. Dette gjelder enten vi snakker om fraflyttede industribygg i teglstein, eller levende bymiljøer som i Hauskvartalet og Brenneriveien. Kort sagt å bygge videre på spor og aktivitet, som kan bidra til særpreg når et område av byen utvikles.

Spor fra sagbruk og verksted

På Vulkan har planleggere, utbyggere og arkitekter tatt utgangspunkt i bygg som allerede var på tomten. Spor fra Akerselvas industribebyggelse bærer med seg historien fra 1700-tallets sagbruk via tekstil og mekaniske verksted til dagens boliger, næring, kultur og utdanningsinstitusjoner. Slike nabolag, som transformeres i tiår etter tiår, for ikke å si i flere hundre år, får gjerne de vanskelig definerbare bykvalitetene med på kjøpet. Kvaliteter som er mye enklere å rive og ødelegge enn å bygge nytt fra grunnen.

Foredle kvaliteter

Vulkans suksess er imidlertid ikke kun områdets egen fortjeneste. Et langt mindre striglet område i Hauskvartalet noen hundre meter sør gir god drahjelp også til Vulkans attraktivitet. Hausmania, klubben Blå, markeder, alternative scener, verksteder, festivaler, gatekunst: I og rundt Brenneriveien har ildsjeler i vel 15 år utviklet et område med sterk identitet, og forbindelseslinjer til den kreative aksen fra Kulturkirken Jakob i sør til Kunsthøgskolen i Oslo i nord.

Bærekraftig utvikling i området rundt Brenneriveien kan være å foredle dagens kvaliteter, ikke forfine området.

Eiendoms— og byfornyelsesetaten i Oslo kommune har planlagt salg av sentrale eiendommer i Hauskvartalet. Hvilke føringer det nye bystyret som besluttende instans legger ved eventuelt salg, vil være en test på om politikerne vet å verdsette og forsterke eksisterende kvaliteter i byen de styrer. Det siste dette området trenger, er nye, glattpolerte boliger som skal profitere på miljøet som hittil er bygget opp, og som da står i fare for å fortrenges. Reguleringsplanen for området fra 2008 har en paragraf om «å legge til rette for en enkel standard og dermed gunstige rammevilkår for nyetablering av kunstrelaterte virksomheter og bolig».I boligdebattene i fagmiljøet er Hauskvartalet lenge trukket frem som en mulighet til å skape rom for alternative, ja, mer bærekraftige, boformer.

Byøkologisk forsøksprosjekt

En av eiendomsutviklerne fra Vulkan, Anthon B. Nilsen, har engasjert seg for at Brenneriveien og Hauskvartalets sjel ikke skal torpederes. Sammen med Hausmania og Eriksen Skajaa Arkitekter har de foreslått et prosjekt med byøkologiske lavkostnadsboliger og arbeidskollektiv med sosial profil. Det vil si boliger der man blant annet har flere fellesfunksjoner.

Vil det nye bystyret klare å håndtere et annerledes boligprosjekt i Oslo, eller skal alle kommunens gjenværende sentrumstomter selges til høystbydende, og utvikles med samme kommersielle profil? Det kan knapt kalles bærekraftig.

Foredles, ikke forfines

De aktørene som i dag skaper, bor i og preger Hauskvartalet, har som mål at området skal foredles, ikke forfines. Det er et godt mål. Å ta utgangspunkt i menneskene og aktiviteten som allerede er i området, kan være bærekraftig byutvikling i praksis. Svartlamon i Trondheim er et mulig forbilde, som et eksempel på konstruktivt samarbeid mellom kommunen og innbyggerne. Oslo kommune bør kunne få til noe liknende i Hauskvartalet. Det vil være et tap både for nabolag som Vulkan og hele byen om Oslo bystyre ikke evner å utvikle Hauskvartalet med klare visjoner.

Den bærekraftige utviklingen langs Akerselva bør fortsette. Det nye bystyret har ansvar for at eksisterende kvaliteter, også i Brenneriveien, ikke skylles ut med elvevannet. Akerselvas vannkraft har historisk betydd mye for byens utvikling. I dag er det menneskekraften langs elva som betyr mest.

Karianne Bjellås Gilje kommenterer arkitektur og byutvikling i Aftenposten

twitter @kariannebgilje

Les også

  1. Hovinbyen: Her skal byen gro

  2. Denne helgen åpnes 150 bygg i Oslo og Akershus som vanligvis har stengte dører | Karianne Bjellås Gilje

  3. Slik vil partiene endre Oslo