Kultur

Oslo viderefører satsing på gatekunst. Nå skal flere bydeler males.

Oslo hadde lenge noen av de strengeste graffitilovene i Europa. I 2016 snudde kommunen. Nå viderefører de sin handlingsplan for gatekunst i fire nye år.

Gatekunstner Awat Serdashti (i midten) sammen med kulturbyråd Omar Samy Gamal (t.v.), Rebekka de Leon fra Løkka Gårdeierforening, Hanne Ugelstad og fra Street Art Oslo og James Finucane, festivalsjef på gatekunstfestivalen Løkka-Lykke.
  • Endre Ugelstad Aas
    Journalist
  • Dan P. Neegaard
    Fotograf

– Jeg er veldig effektiv, sier graffitikunstner Awat Serdashti til Aftenposten.

Tre dager.

Det var tiden Serdashti trengte på å ferdigstille kunstverket han nå stolt viser frem. Motivet strekker seg over en vegg på 10x18 meter og pryder baksiden av en bygård i Nordmørgata på øvre Grünerløkka.

– Det er en form som er inspirert av kvinnekroppen. Jeg har prøvd å bruke farger som jeg synes fungerer bra sammen, sier Serdashti.

De neste dagene vil flere nye veggmalerier poppe opp på vegger rundt omkring på Grünerløkka, som en del av gatekunstfestivalen Løkka-Lykke. Festivalen er et initiativ fra Løkka Gårdeierforening og organisasjonen Street Art Oslo.

At kunstnere som Serdashti får lov til å male i bybildet, er likevel ikke noen selvfølge. I mange år fra årtusenskiftet hadde Oslo nulltoleranse for graffiti og gatekunst. Regelverket var blant de strengeste i hele Europa.

Men i 2016 snudde kommunen. Da innførte bystyret en egen handlingsplan for gatekunst i Oslo. Nulltoleransen ble opphevet. Kommunen skulle heller samarbeide med kunstnere og gårdeiere for å fremme utbredelsen av gatekunst i Oslo.

Nå er planen evaluert og Oslo kommune har bestemt seg for å videreføre satsingen på gatekunst i fire nye år.

Awat Serdashti har vært en del av Oslos gatekunstmiljø i mange år. Han er positiv til at kommunen viderefører sin handlingsplan for gatekunst frem til 2025.

Trenger mer tid

– Da planen kom i sin tid, var målet at gatekunst skulle gå fra å være noe samfunnet motarbeidet, til å bli en kunstform som fikk anerkjennelsen den fortjener.

Det sier kulturbyråd Omar Samy Galab (SV). Han mener planen har vært en stor suksess. Evaluering viser blant annet til en gradvis oppblomstring av gatekunst i bybildet de siste fem årene. Det gjelder særlig i områdene langs Havnepromenaden, ved Akerselva, i området rundt Tøyen og Gamle Oslo, samt Sagene.

– Men vi ser at planen trenger mer tid til å sette seg, fortsetter byråden.

Kommunen har derfor valgt å videreføre tiltakene fra den forrige handlingsplanen, med noen justeringer. De neste fem årene skal de blant annet jobbe for å:

  • Anerkjenne gatekunst som fullverdig kunstuttrykk likestilt med andre visuelle kunstformer.
  • Spre gatekunsten til flere bydeler i og utenfor bykjernen.
  • Tilrettelegge for mer lovlig gatekunst.
  • Stimulere til aktivitet blant barn og unge.
  • Engasjere gatekunstnere gjennom timebaserte oppdrag.
  • Dokumentere og formidle gatekunst i Oslo.

Ifølge Gamal blir det særlig viktig å få spredt gatekunsten ut til bydeler utenfor sentrum. I tillegg skal de jobbe for å få gatekunsten bedre integrert i Kulturskolen.

I handlingsplanen brukes betegnelsen gatekunst om all lovlig gatekunst og graffiti, skapt av både amatører og profesjonelle.

Positiv gårdeier

Rebekka de Leon representerer Løkka Gårdeierforening. De eier bygårdene som kunstnerne tilknyttet Løkka-Lykke får lov til å dekore med veggmalerier.

– På Løkka er gatekunst kjempeviktig. Vi ønsker å stimulere de positive, sosiale effektene det har i området, sier hun.

På spørsmål om hvor stor frihet gatekunstnerne har, svarer hun at gatekunst fungerer best når det oppstår naturlig.

– Samtidig er det noe tematikk eller type uttrykk som kan bli feil for noen av gårdeierne, så noen diskusjoner kan det bli innimellom. Det er Street art Oslo som organiserer og kuraterer festivalen. Men vi har jobbet med å gi dem, så stor frihet som mulig, det er viktig at det ikke blir bestillingskunst.

– På Løkka er gatekunst kjempeviktig. Vi ønsker å stimulere de positive, sosiale effektene det har i området, sier Rebekka de Leon fra Løkka Gårdeierforening.

Fortsatt en motkultur?

Gjennom 1990-årene ble kampen mot graffiti betydelig strammet inn. Oslo innførte nulltoleranse for gatekunst i år 2000. I 2006 fikk imidlertid bydelene selv lov til å legge til rette for lovlige graffitivegger. Før nulltoleransen ble opphevet i 2016, brukte kommunen rundt 80 millioner kroner i året på å fjerne graffiti.

Fortsatt bruker både kommunen og private gårdeiere i Oslo mange millioner hvert år på å fjerne ulovlig graffiti.

På spørsmål om hva Oslo har tapt på å kjøre en så hard linje mot graffiti, svarer kulturbyråd Gamal:

– Gatekunst hadde ikke vært det samme uten å være en motkraft i samfunnet. Jeg tenker derfor det er en naturlig del av samfunnsutviklen, at man gir kunsten den anerkjennelsen den fortjener.

Han er samtidig opptatt av at gatekunsten skal fortsette å være en motkulturell kraft i samfunnet. Men hvordan bevarer man dette, når kunsten i større grad blir regulert?

– Jeg har tenkt mye på dette. Men jeg tror ikke det er kommunen som skal passe på at det fortsetter å være en motkultur. Vår oppgave er å tilrettelegge, og så må de unge sørge for at motkulturen fortsetter å eksistere.

Gatekunstner Awat Serdashti ser heller ikke noe veien for at kommunen kommer mer på banen.

– Det er bare positivt. Det gir oss en mulighet til å utvikle oss som kunstnere, ser han.

Kulturbyråd Omar Samy Gamal (SV) vil spre gatekunst til flere deler av byen. Han vil at gatekunsten skal fortsette å være en motkraft i samfunnet, selv om kommunen i større grad skal legge til rette for kunstformen. Nå gir han stafettpinnen videre til de unge.

I en sidegate til Sofienbergparken står den finske kunstneren Anetta Lukjanova på en lift og maler bildet av det som skal bli et stort dyr. Hun deltar også på Løkka-Lykke-festivalen, og samarbeider med kollega Taneli Stenberg om prosjektet.

Hva synes de om graffitibyen Oslo?

– Vi har sett mye fin og variert gatekunst mens vi har vært her. Det har vært veldig inspirerende!

Anetta Lukjanova fra Finland deltar på gatekunst festivalen Løkka-Lykke sammen med kollega Taneli Stenberg. Veggmaleriene deres skildrer ofte filosofiske eller allegoriske emner. Stilen kan beskrives som moderne magisk realisme.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    NORGE
    Publisert:

    Nyhetsstudio: Siste nytt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5