Spekulasjoner

Språket vårt. Forskjellen på å spekulere på noe og spekulere i noe er under sterkt press i moderne norsk.

Det kom det minst to sterke eksempler på denne måneden. For å ta grunnregelen først, i den grad det er en regel: På norsk spekulerer vi i oljeaksjer eller valuta, men vi spekulerer på et problem. Grunnen til presset finner vi antagelig øst for riksgrensen. Svenskene, sparsommelige som de er, nøyer seg med preposisjonen i og spekulerer både i aksjer og i årsakene til at Petter Northug klarte å reise seg igjen. (Man kan spekulere på om de kanskje er å finne i et sitat av en forfatter som i sin tid var lærer på Northugs hjemtrakter: Olav Duun. Spørsmålet for personen Bendik i en av hans romaner var om «de e oppreisning ti dæ».)

To norske redaktører var rammet av spekulasjonsproblemer i begynnelsen av måneden. Redaktør Anne Gaathaug i et av våre forlag nektet å «spekulere i» de eventuelle følger den suspenderte og siktede politimannen Eirik Jensens bok kunne få for straffesaken hans når den berammes. Og i Aftenposten drøftet Harald Stanghelle «spekulasjonene i» de konsekvenser som skiftet av leder for nobelkomiteen kan få, både for Norges forbindelser med Kina og for komiteens politiske status. Det er ingen grunn til å spekulere på at de begge burde ha spekulert PÅ dette.

Så er spørsmålet: Hvor viktig er det å holde fast ved denne distinksjonen? Det får jo enhver gjøre opp med seg selv, og heller ikke til slik selvstendighet behøver nordmenn særlig sterke oppfordringer. Også som språkbrukere er vi tradisjonelt temmelig selvstyrte, uansett hva språkråd, autoriteter, filologer og andre normgivere og myndighetspersoner sier.

Men skillet mellom spekulere på og spekulere i er en av nyansene på norsk, og nyanser og evne til å uttrykke presisjon kan godt regnes som en del av språkets bevaringsverdige rikdom. Heller ikke det gir overlevelsesgaranti.