Kultur

- Det finnes mye private penger der ute

Nå trer Regjeringens gaveforsterkningsordning i kraft. Kulturminister Torhild Widvey håper private velgjørere vil åpne lommebøkene.

- Mange forbinder Folkemuseet med bonde- og arbeiderkulturen vi har utstillinger av, men det er en endimensjonal fremstilling av historien. Derfor er det viktig å få dette på plass, og for å gjøre det, trenger vi både private og offentlige tilskudd, sier direktør ved Folkemuseet, Olav Aaraas, som viser kulturminister Torhild Widvey (H) Andresen-rommet.
  • Martin Skjæraasen
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

— Her sto bordet, pianoet der. Og i taket glitret det i krystall!

Folkemuseets direktør Olav Aaraas viser engasjert frem forretningsfamilien Andresens gamle praktsalong. Den ble åpnet i 1914 som del av en større utstilling om hvordan Norges velstående bodde. Rommet er sirlig utsmykket med ornamenter og stukkatur, men ellers helt tomt, mørkt og beinkaldt. I 1994 ble møblene stuet vekk i magasiner og dørene låst.

— Det var ikke forsvarlig å oppholde seg der, og vi hadde ikke penger til restaurering, forteller Aaraas.

Nå skal salongen kles i gammel prakt. Hele bygget skal restaureres og Andresen-familien har donert 1,5 millioner kroner til værelset. Gjennom Regjeringens nye gaveforsterkningsordning kan staten plusse på ytterligere 25 prosent av summen: 375.000 kroner.

I tillegg, ikke istedenfor

— Dette rommet er et eksempel på at det finnes mye private penger der ute. Ordningen er et insitament for å utløse dem, sier kulturminister Torhild Widvey (H), som er med på omvisningen.

-Vi håper at den nye ordningen gjør det mer attraktivt for private å bidra, men det betyr ikke at staten fritas for ansvar. Staten har hovedansvaret for museumsdriften, sier museumsdirektør Olav Aaraas.

Ifølge Kulturdepartementet fikk museene ordningen omfatter, rundt 2,5 prosent av sine samlede inntekter fra det private i 2012. Nå er det satt av 10 millioner gaveforsterkningskroner for å øke andelen.Pengene skal plusses på private bidrag til kunstinnkjøp og vedlikehold av landets museer, og ordningen skal evalueres ved årets slutt.

— Målet er ikke å erstatte offentlige penger med private. De er et supplement til den statlige støtten til kulturinstitusjonene. Dette er vanlig i mange andre land, sier Widvey.

Les også

- Det er tanketomt å spare kulturpenger

Bør styrke mesenatet

I eksempelvis Storbritannia og USA gir private store beløp til kulturinstitusjoner. I Norge slike penger kontroversielle. En prognose Sponsor— og Eventforeningen ga ut i fjor, viste at kulturfeltet sanker under 10 prosent av alle sponsorpenger. «Interessen for sponsing har dalt i takt med økningen i kulturbudsjettet. Kulturfeltet er blitt mer skeptisk til å gå inn i sponsormarkedet, i frykt for å miste frihet og kunstnerisk integritet», lød en av forklaringene.

Ifølge kunstsosiolog Dag Solhjell ved Høgskolen i Telemark bør målet med den nye ordningen uansett ikke være å tiltrekke sponsorer, men idealistiske velgjørere.

- Mesener får ikke noe økonomisk utbytte av å støtte kulturen, sponsorer forventer noe tilbake, som gunstige avtaler eller reklameplass. Målet med gaveforsterkning må være å fremme mesenatet, ellers blir den en subsidiering av sponsorers markedsføring, sier han.

Ifølge Torhild Widvey står museer fritt til å inngå sponsoravtaler. Men reklame- og sponsorinntekter vil ikke kvalifisere for gaveforsterkning, presiserer hun.

Likevel er det en fare for at den nye ordningen – uavhengig av om pengene kommer fra mesener eller sponsorer – fører til en privat styring av offentlige midler, ved at staten støtter prosjekter giverne velger ut, mener Solhjell.

— Denne styringen blir sterkere jo større gaveforsterkningen er. Dersom staten på forhånd prioriterer hvilke prosjekter de vil støtte, kan de selv bestemme hvor pengene havner.

Ifølge Kulturdepartementet vil ikke staten foreta noen prioriteringer, men behandle søknadene i den rekkefølgen de kommer inn til departementet.

  • Målet er ikke å erstatte offentlige penger med private
Les også

Stadig mindre av lønnen vår går til til TV-aksjonen

Ingen føringer

Olav Aaraas mener det spiller det mindre rolle hvor pengene kommer fra. I løpet av sin tid som museumsdirektør har han aldri opplevd at private gaver har lagt føringer på museets prioriteringer.

— Gaveforsterkningskronene til Andresen-rommet hadde ikke gått til noe annet, om dere kunne velge selv?

— Det er vi som går ut og ber om støtte, og dette bygget skulle uansett restaureres. Nå kommer vi raskere i mål, sier han.

For Johan Andresen, som eier industrikonsernet Ferd, var ikke gaveforsterkningen med i beregningen da han bidro til oppussingen av familiens gamle salong.

— Den nye ordningen kommer nok tilå utløse gode initiativ og ta vare på flere historiske perler. Men dette rommet hadde vi gitt allerede, så det «måtte» vi nesten bidra til utluftingen av, gaveforsterkning eller ei, sier han.

Les også

- Statoil ønsker ikke støy rundt sitt engasjement

- Det er positivt at museene får flere finansieringskilder, det vil føre til maktspredning og gi større spillerom for å gjennomføre prosjekter, mener kulturminister Torhild Widvey.