- Kun opptatt av å bevare verdensarven

  • Jeg forundres over at internasjonal lovgivning faktisk tillater et land å ødelegge sin kulturarv, mens det er ulovlig for en utenforstående å medvirke til å redde den, sier Martin Schøyen.

Redder manuskripter. — Dette paradoks burde oppta pressen, mener eieren av den unike skriftsamlingen Schøyen-samlingen, verd anslagsvis 850 millioner kroner. Martin Schøyen føler seg uthengt som spekulativ skurk i tirsdagens "Brennpunkt" i NRK.- Har du ikke gjort noe kritikkverdig?- Nei, nei, nei. Jeg har gjort det motsatte. Forsøkt å redde manuskripter som ingen ville ha savnet. Jeg påtar meg bare trøbbel med å samle slikt. Verdien i dette arbeidet er for meg å redde verdenshistoriens hukommelse ved å samle skriftene til verdens religioner for ettertiden. Jeg er ikke spekulant eller antikvitetshandler. Jeg samler kun manuskripter som kommer fra dokumenterbare eldre samlinger, med redningsaksjonen av de buddhistiske manuskriptene fra Afghanistan som eneste unntak.- Schøyen-samlingen er primært en samling av håndskrifter, ikke av kunst eller arkeologiske gjenstander. Med unntak av Afghanistan-manuskriptene er det intet irregulært eller kontroversielt i samlingen. Alt befinner seg lovlig i Norge eller England.- "Brennpunkt" påpekte at minst to av Afghanistan-manuskriptene er stjålet fra Nasjonalmuseet i Kabul. At du har visst dette lenge, men først etter flere år vil levere dem tilbake?- I en samling på over 13 500 dokumenter er det nesten ikke til å unngå at det dukker opp forfalskninger eller stjålne ting. Siden jeg begynte å samle i 1955, har det kun dukket opp 12-15 stjålne dokumenter på 50 år, de to fra Nasjonalmuseet inkludert.

Tyvegods

— Hva har skjedd med de øvrige stjålne dokumentene?- De ble tatt ut av samlingen og umiddelbart returnert til eierne, utenlandske offentlige samlinger. Tingene returneres til eier, ikke selger, for da dukker de gjerne opp på markedet igjen.- Men de to Afghanistan-dokumentene er blitt liggende?- De har vært trygt deponert. For meg har trygghetsaspektet vært avgjørende. Nå synes det trygt i Nasjonalmuseet i Kabul. - Hvem bestemmer når det er trygt å tilbakeføre stjålne skrifter?- Foreløpig har jeg ikke fått svar på mitt brev til Nasjonalmuseet. Jeg skrev at jeg returnerer fragmentene når museet mener det er trygt, og jeg spurte på hvilken måte man vil ha dem returnert. Museet får dem som gave fra meg.- Det fremgikk i "Brennpunkt" at den heroisk fremstilte redningsaksjonen av funnene av de eldste kjente buddhistiske skriftdokumentene i Bamiyan-grottene - og utsmuglingen fra Talibans klør, skjedde før Talibans tid ved makten?- Det er en avsporing av "Brennpunkt". De buddhistiske dokumentene var i fare også før Taliban. Disse 3300 fragmentene var alt som var igjen under en liten buddhafigur som ble sprengt før Taliban, sier Schøyen og viser frem fragmentsamlingen. - De ble funnet et godt stykke unna hulene der Buddhastatuene senere ble sprengt.- Hvorfor har du ikke korrigert inntrykket av at samlingen ble reddet unna Taliban?- Jeg har aldri vært i Afghanistan, eller Pakistan for den del. Min redningsaksjon gikk ut på at jeg i London gikk ut med prisliste med fast pris pr. kvadrattomme av de buddhistiske skriftene. Slik ble de samlet. - Det fremkom i TV-reportasjen at deler av din samling er gravd ulovlig ut i Gilgit-området i Nord-Pakistan?- Av 5000 fragmenter i Bamiyan-samlingen kommer kanskje 200-300 fragmenter fra Gilgit.- Visste du ikke det?- Nei, de kom blandet inn i Bamiy-samlingen da jeg kjøpte den. Det tok tid før forskere oppdaget dette. - Hvorfor stilte du ikke opp i "Brennpunkt" for å korrigere det du mener er feil?- Jeg ville blitt fullstendig overkjørt. Programmet har en kontroversiell vinkling, hvor motforestillinger og nyanser ikke er påtrengende.

<b>Fragmenter. </b>Martin Schøyen viser fragmenter av eldgamle buddhistiske skrifter, skrevet på bjerkebark i det sjette århundre, funnet i Afghanistan.