Kultur

35.000 har besøkt 22. juli-senteret

En akuttlinje til Oslo legevakt er opprettet som nødhjelp til besøkende på 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet. Reaksjonene fra de besøkende er mange. En skriver: «Vi kan aldri glemme, men vi kan lære»

I en av montrene er det mobiltelefoner og kameraer som tilhørte ungdommene som ble angrepet på Utøya.
  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

«Den 22. juli 2011 ble virkelighet for meg da jeg passert entreen til denne sterke utstillingen. Tårene rant. Takk for at denne muligheten finnes.»

Dette er en av mange hilsener som er lagt igjen i besøksprotokollen som er lagt ut ved minneutstillingen i Regjeringskvartalet etter 22. juli-terroren.

2,5 måneder etter at senteret ble åpnet har 36.000 personer besøkt utstillingen. For mange av disse har påminnelsen om hva som skjedde denne fredagen for fire år siden vært svært tøff.

— Vi vet at mange har synes det har vært tøft å komme hit, og mange har derfor snudd. Andre har sagt de vil komme tilbake flere ganger, det blir for mye å ta inn over seg på en gang, sier Anne Lene Andersen, tjenesteansvarlig ved 22. juli-senteret.

Utstillingen handler om terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, og historien fortelles bare få meter unna der bombebilen ble parkert. I tillegg til å se restene av bilen, får de besøkende også svært sterke vitnemål fra personer som overlevde bombeangrepet i Regjeringskvartalet, og skytingen på Utøya.

_S8A0728_doc6mhond0j601m22202hh-Kx9opt3MI2.jpg

Sterkt og viktig

— Tilbakemeldingene vi har fått har nesten utelukkende vært positive. Vi har fått mange personlige kommentarer. Mange har hatt behov for å komme bort til vertene i resepsjonen for å dele sine opplevelser, eller skrive seg inn i minneprotokollene vi har lagt ut. Mange skriver at utstillingen både er sterk og viktig, sier Andersen.

Les også:

Les også

- Y-blokken kan fortsatt reddes

På grunn av de sterke uttrykkene har Departementenes sikkerhets— og serviceorganisasjon (DSS) derfor tatt høyde for at det kan dukke opp behov for medisinsk assistanse.

— De første dagene etter åpningen hadde vi egne psykologer til stede i lokale, som både de besøkende og våre verter kunne snakke med. Nå har vi opprettet en akuttlinje til Oslo legevakt hvis det skulle være behov for assistanse. Foreløpig har vi ikke benyttet oss av dette, men det viktigste er å være forberedt, sier Andersen.

I motsetning til mange andre utstillinger, blir alle de besøkende ved 22. juli-senteret møtt av egne verter. Deres jobb er å formidle hva som venter når de trer inn i de utbombede lokalene i Regjeringskvartalet.

Kommentator Torstein Hvattum nølte lenge med å besøke utstillingen. Han skriver:

Les også

22. juli-senteret: Den totale stillheten kjennes overveldende

— Dette er et informasjonssenter, i tillegg til at det har et minneaspekt ved seg. Det første rommet du kommer til i utstillingen har bilder av de omkomne, det er ikke noe vi er vant til her i Norge. Derfor er det viktig for oss å informere om dette, sier Andersen.

Det er mange sterke inntrykk i 22.juli-senteret.

Skal føle trygghet

I løpet av sommerukene var det mange turister, ikke minst dansker og svensker som var innom. Utover høsten har mange skoleklasser tatt turen.

Les også:

Les også

Nei til signalbygg i regjeringskvartalet

— Det viktigste for oss er ikke å oppnå høyest mulig besøkstall, men at de som kommer skal føle seg trygge og ivaretatt. Våre verter har ingen formell kompetanse på sorgarbeid, men det handler like mye om å vise medmenneskelighet, og at vi er der. Mange som kommer hit får sterke reaksjoner, noen bryter ut i gråt, sier Andersen.

Psykologspesialist Pål Grøndahl ved Oslo universitetssykehus anbefaler folk å snakke med andre som allerede har sett utstillingen, hvis man er engstelig for egne reaksjoner.

— Her, som i alle andre sammenhenger, så reagerer folk veldig ulikt. Noen blir veldig trist og lei seg, andre blir veldig sinte, mens noen blir mer distansert og vurderende, sier Grøndahl.

Han har selv ikke sett utstillingen, men var til stede under rettssalen i 2012. Her fikk han blant se overvåkingsfilmen fra Regjeringskvartalet, som viser bombebilen komme kjørende. Denne filmen blir også vist i utstillingen.

Direkte skildringer

— Det som gjør dette ekstra sterkt er at du nærmest kan telle ned sekunder, så vet du at åtte mennesker dør. Jeg husker folk snudde seg bort da filmen ble vist i retten. Det er en veldig direkte uttrykksform, sier han.

I utstillingen oppleves vitnerommet veldig sterkt for mange, det samme er minnerommet med bildene av de drepte.

Les også:

Les også

– Sterkt at så mange som var med i 2011, også er med i år

— Vi identifiserer oss lettere med enkeltindivider og enkeltskjebner. Her får vi direkte skildringer gjennom syn og hørsel, da får vi det mer rett inn på kroppen. I skildringene fra flyktningkatastrofen ble bildene av den døde gutten som ble skyllet opp på stranden et sterkt syn, først da gikk det opp for mange at dette er en katastrofe under oppseiling. Det glir ikke like mye inn med å lese tall og statistikker, sier han.

Pål Grøndahl mener dette er viktig utstilling, som vi har mye å lære av.

– Det må selvsagt være opp til hver enkelt om de vil se den eller ikke. Men jeg tror ikke på dem som sier at det er viktig å gå videre og legge dette bak oss. Det er viktig ikke å glemme, det er historien vi lærer av, sier han.

_S8A0701_doc6mhonbrrb9k1l4sa52hh-h7EtSlXEcw.jpg

Les også

  1. Spanske arkitekter inn i kampen om Y-blokken

  2. - Det hviler et stort ansvar på oss

  3. Regjeringskvartalet har rundet trekvart milliard

Les mer om

  1. Kunst
  2. Terror
  3. 22. juli