Kultur

Sommeren kommer tidlig i år med Hinds

De spanske debutantene Hinds leverer rufsete, melodiøs garagepop som treffer.

De spanske debutantene Hinds er definitivt ikke noe blaff i musikkverden. Albumet viser et band som er både sterke og interessante, mener vår anmelder. Foto: THOMAS MATTIL

  • Katrine Sviland

Den unge kvartetten Hinds tvinger oss entusiastisk ut av vintermelankolien. Med et knippe låter som ved første gjennomlytting nesten gir deg følelsen av at du er med på en impulsiv albuminnspilling på en utebar omgitt av sand, saltvann og generøst blandede drinker.

De fire unge jentene fra Madrid, Ana Perrote, Carlotta Cosials, Ade Martin og Amber Grimbergen, har allerede holdt på et år, slått seg frem på indiescenen med festivalopptredener og singler. Nå får vi den første fullengderen fra bandet, og den oser av musikalsk selvtillit.

Bør det hete Spellemannprisen?

Les også

Er det på tide å endre navn på Årets spellemann-prisen nå?

Lett å kjenne seg igjen i

De synger om scenarioer som oppstår på festene der morgendagen ikke eksisterer, om forholdsproblemer som er like uviktige som de føles livsviktige der og da. Strofer om fylleteksting og usikkerhet i det kanskje sterkeste sporet "Fat calmed kiddos": linjer som Lips still hurting and my fears doesn't know it/ you slept here for ten last night/ texting me while you were drunken, kan vel mange av oss nikke gjenkjennende til.

Ikke alle musikknyheter er gode nyheter:

Les også

5 grunner til at gjenforeningen av Guns N' Roses kan bli en skuffelse

Men noen tekster mangler mening

I could be your baby/ but I'll be your man fra låten "I'll be your man" rokker ved kjønnsstereotypier, mens refrenget til den feststemte "Castigadas en el Granero" er en større utfordring å tolke. Med linjer som: all I see is a big cow / i know you heard that and now I'm eating all your corn / I know you heard that voice. Til tider lider bandets lyrikk av samme symptom som en del norske artister sliter med, nemlig at man kan gjøre mye gøy med det engelske språket. Men selv om teksten kanskje føles poetisk nok når man skriver den, gir ikke alltid sammensetningen av ordene så mye mening.

Les Knut Schreiners kommentar:

Les også

Kom ruset på jobb eller bli tatt med kokain som politiker, og du er ferdig. I musikk og kunst er det en del av pakka. 

Smakfull tropisk aroma

Det legger likevel ingen demper på stemningen i albumet. Det er en bankende og insisterende puls alle låtene igjennom. Full av ungrebelsk garagepop uten de helt store energiutbruddene, men med en smakfull tropisk aroma. Trommene holder seg beskjedent i bakgrunnen, mens Perrote og Cosials vokaler rufser opp ellers delikate melodilinjer formet av fremtredende elektrisk gitar. De to andre stemmer også ofte i, med det resultat at vokaler legges oppå hverandre, i hverandre, og noen ganger i harmoni med hverandre. Variasjonen funker fint, og ofte lyder det utmerket. Et hvileskjær kommer med den instrumentale "Solar gap" som tydeligere viser det underliggende melodiøse nerven i musikken.

Trenger du TV-tips?

Les også

«Making a Murderer» sjokkerer, ryster og skaper debatt

Under den store garagerockparaplyen

Etter The White Stripes og The Strokes har det kommet enda noen bølger av band som hører hjemme under den store garagerockparaplyen. Hinds markerer seg som en sterk og interessant aktør på den nye scenen, med vilje og talent til å utfordre formen. De har uttalt til DIY magazine at de skaper sin musikk under mottoet Nuestras mierdas, nuestras reglens our shit, our rules. Med stadige temposkiftninger kan det nesten føles som om disse reglene oppstår mens låtene spilles. Naturligvis gjør det ikke det; Hinds vet åpenbart hva de driver med. Det er kanskje litt prematurt å utrope Leave me alone til et av de store sommeralbumene, men det er en god kandidat. Hinds er definitivt intet blaff i musikkverdenen.

Trenger du serietips i det nye året? Her er noen som er verdt din tid:

Aftenposten Kultur oppsummerer året som har gått:

  1. Les også

    «The Hateful Eight:» Tarantinos blodige revisjonisme

  2. Les også

    Kan musikkjournalister fortsette å ignore norsktoppen også i 2016?

Les mer om

  1. Anmeldelse
  2. Madrid
  3. Aftenposten
  4. Kultur
  5. Pop (musikk)

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Frykt og avsky i sosiale medier

  2. KULTUR
    Publisert:

    Et nytt mesterverk fra Bob Dylan

  3. KULTUR
    Publisert:

    Nytt fra Liam Gallagher: Litt gull, mest gråstein

  4. KULTUR
    Publisert:

    Nytt fra Vampire Weekend: Så bra som popmusikk kan bli

  5. KULTUR
    Publisert:

    Aftenposten kårer: Disse har laget årets beste norske plater

  6. KULTUR
    Publisert:

    Bowie, Cohen og Lemmy: Musikk når døden banker på