Kultur

Forferder, imponerer og gleder

Ivo de Figueiredo:<br></br>FRI MANN. JOHAN BERNHARD HJORT - EN DANNELSESHISTORIE<br></br>Aschehoug<br></br>En spennende, <br></br>opplysende og godt skrevet livsskildring som anbefales varmt.

  • Arnhild Skre

"De må pine død være forsiktig med hva De skriver." Utbruddet kommer fra 1960-tallets Johan B. Hjort når han ser at den unge historikeren Hans Olav Brevig har gravet frem papirer Hjort ikke liker å bli minnet om. Kilder som viser at hans engasjement i Quislings sak begynte tidligere og skjedde mer på eget initiativ enn det som passer inn i bildet den beundrede forsvarsadvokaten ønsket å gi i etterkrigstiden.Utbruddet må ha gjallet gjennom tiårene og nådd Hjorts biograf Ivo de Figueiredo. Riktignok trekker også han frem mer av en fascistisk fortid enn Hjort trolig ville likt, men jammen er han varsom med hva han skriver. I denne tykke biografien virker det som knapt et ord er kommet på trykk uten at det er veiet, dokumentert og vurdert om igjen. Selvsagt har biografen også brukt fantasi og kreativitet til å stille Hjorts fascisme skarpere enn tidligere, og ikke minst til å forklare den i lys av samtid og tidligere holdninger. Faghistorikere kan kanskje se svakheter, men for et halvstudert øye er dette imponerende funnet, analysert, bygget opp og fremstilt.

Drama i store kulisser

Mye av det ytre livsløpet er kjent fra før, men her graves det dypere også i perioden før Hjort skapte partiet Nasjonal Samling sammen med Vidkun Quisling. Målet er å forklare hvorfor den veletablerte juristen havnet så dypt og lenge i slikt selskap, og hva som gjorde at han kom ut igjen som den frihetsforkjemperen og menneskerettsforsvareren han ble etter frigjøringen.Mye av stoffet vil nok sjokkere den som husker etterkrigstidens rakryggede Hjort, men mer sannsynlig vil det engasjere og gi mange et dypere inntrykk av strømningene i norsk mellomkrigstid. Tross sine sterke partier, er de Figueiredos biografi om Johan B. Hjort nemlig så morsom å lese at til og med en anmelder med tidsfrist ønsket inderlig at den var tykkere da hun kom til slutten på side 380.For min del kunne her gjerne vært mer om Mykle-saken, høydepunktet i Hjorts karrière som forsvarsadvokat. Eller om hva han tenkte rundt arbeidet som krigsseilernes advokat og de mange årene med oppdrag for Forbundet av 1948. Men biografiens dramatiske tyngdepunkt ligger ikke her. Dette er nærmest etterspillet i til de større spørsmålene: Hvordan kunne anti-demokraten som på 1930-tallet ville forby partier og bruke begrensning av stemmeretten for å stagge venstresidens vekst, etter krigen bli en forsvarer for kommunister og radikale forfattere? Her er det gåter nok å reflektere over, og Hjorts barn skal ha synes han dvelte for lite ved dem. Selv i tørre fakta blir denne livshistorien et drama. Gjennom de Figueiredos grundige forskning, medrivende fortellerstil og varierte komposisjon, får historien og dannelsesveien liv og store historiske kulisser i tillegg til samlende analyser de fleste skulle kunne føle seg klokere av.Opplysning er én ting, leseglede oftest noe annet. Her benyttes litterære virkemidler som også gir varme og humør, ikke minst fordi de Figueiredo beskriver Hjort ikke bare med respektfull distanse, men også med innlevelse og — ulikt faghistorikere flest - lar oss merke at han har privatliv, venner, barn han vil stå nær og en kone han må ha elsket inderlig livet ut. Jeg tror det er mange år siden en faghistoriker har skrevet en så engasjerende biografi. Den anbefales varmt.

Les også

  1. Fascisten som ble omvendt

Les mer om

  1. Litteratur