Kultur

Fra ideologi til terrorisme

Oppsiktsvekkende dokumentar om danske terrorister. <br></br>

Historien om Blekingegade-banden er mer fantastisk og tragisk enn den mest spennende roman, mener vår anmelder. Bandens dekkleilighet i København ble funnet ved en tilfeldighet i mai 1989, og ga politiet bevis som førte til lange fengselsstraffer for de anholdte. Her er en av de siktede, Bo Weimann.
  • Per Egil Hegge
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Hvor langt er steget fra ytterliggående, totalitær ideologi til avansert forbrytervirksomhet, ran, kidnapping og drap?Det er det underliggende spørsmål i den danske historikeren Peter Øvig Knudsens første bind om Blekingegade-banden, en dansk terroristgruppe som finansierte sin virksomhet, ikke minst reisevirksomheten, ved å rane banker og postkontorer.

Pene i tøyet.

Etter to oppsiktsvekkende dokumentarbøker om likvideringene av danske nazister og om en dansk bøddel som har likhetspunkter med Henry Rinnan, ruller Øvig Knudsen nå opp en sak hvor fanatiske marxister, høyt utdannet og pene i tøyet, dannet en forbryterbande politiet sto maktesløse overfor. Gruppen hadde sitt utspring i radikaliseringen under Vietnam-krigen. Den ideologiske fører var Gotfred Appel, en marxistisk karismatiker som begynte som stalinist, ble maoist, arbeidet for den kinesiske ambassade i København, og som til slutt også røk uklar med både Beijing og de unge som han hadde ledet. Han ble aldri tiltalt.De første bankranene tidlig på 1970-tallet er ikke oppklart. Det ble fart i etterforskningen da en politimann ble drept under et ran i Købmagergade i København høsten 1988. De mistenkte ble arrestert ved en koordinert aksjon i april 1989, men bevismaterialet var tynt. Det var berammet nytt rettsmøte 3. mai, og etterforskerne regnet slukøret med at de anholdte ville bli satt på frifot. Den 2. mai kjørte en mann mot en lysmast i Birkerød og ble hardt skadet. I bilen fant politiet papirer som tilhørte en av de arresterte — pluss en kvittering med adresse til et datafirma i Blekingegade, og et nøkkelknippe.Politiet låste seg inn, og i leiligheten fant de en stor mengde våpen som var stjålet fra et HV-lager i 1972, og en kartskisse over postkontoret i Købmagergade. Det var også avansert radioutstyr, en bok med sirlig noterte bilnumre - alle på biler som overvåkingspolitiet hadde brukt - og mye annet snadder. De anholdte fikk lange fengselsstraffer.Under lesningen griper man seg i å spørre om hvorfor folk skriver romaner - for virkeligheten er sannelig både fantastisk, tragisk og parodisk nok. Svaret er kanskje at det er lettere å dikte enn å pløye seg gjennom det enorme arkivmateriale som Øvig Knudsen har fått se - inkludert den barnevognen som ble brukt til å trille bort millionutbyttet fra ett av ranene. Hovedmennene er nå døde - også marxisten Appel.

Ingen sprekk.

Appel kunne holde en fem timer lang forelesning om Marx, uten papirer foran seg. Han passet nøye på å markere hvem som var i kritthuset og hvem som ikke var det. Han silte kandidatene nøye. Hans store problem var hans samboer, Ulla Hauton, som hadde et usedvanlig stabilt humør: Hun var alltid bisk og gretten - og ble årsak til at gruppen sprakk. Men den lekket ikke.Politiet opptrådte stundomtil som de gjør i kriminalfarser. Det var ingen kontakt mellom kriminalpolitiet og overvåkingspolitiet. De første undret seg over at det aldri var noen lekkasjer, ikke så mye som et rykte, i tystermiljøet etter disse profesjonelt utførte ranene. Det var heller ingen tegn til overstadig pengebruk. De andre hadde sitt svare strev med å holde styr på alle utenlandsreisene, enda de forsøkte å samarbeide med både Mossad og britisk og amerikansk etterretning. De visste at gruppen var i kontakt med PFLP, Folkefronten for Palestinas frigjøring, og med RAF i Tyskland, altså Baader-Meinhof-banden. Og Appel var i Jordan i september 1970, da PFLP brøt gjennom lydmuren med tre flykapringer og sprengningen av tre passasjerfly i ørkenen.Det ene av bandemedlemmene, dataeksperten Jan Weimann, hadde installert datasystemet både i Politigården i København og i Utenriksdepartementet, og han hadde ansvaret for vedlikeholdet. Politiet ble grepet av blekt mismot da de oppdaget det.Det er ansatser til historisk sus i boken, ved siden av at den kan leses som kriminalroman. Det var mange bankran i Tsar-Russland i tiden omkring forrige århundreskifte. En av de faste deltagere hadde dekknavnet Koba - etter hvert bedre kjent som Josef Stalin. En av de tidlige medlemmer av den danske gruppen, før den begynte med forbrytervirksomhet, var Benito Scocozza, stalinist på 50-tallet, senere trotskist og nå mest kjent som historiker, bl.a. med en biografi om kong Kristian IV.Den skandinaviske vei til sosialismen er litt mer rojal. Lojal også.

Les mer om

  1. Litteratur