Kultur

Yahya Hassan: Jeg kunne ikke skrevet diktene mine på arabisk

Det var stort sikkerhetsoppbud da danske Yahya Hassan gjestet Litteraturhuset i Oslo fredag. Den 18 år gamle poeten understreket at han ikke ser på seg selv som et offer.

Yahya Hassan fra Litteraturhuset fredag. Trygve Indrelid

  • Kaja Korsvold

Vinneren av fjorårets danske debutantpris har satt salgsrekord med sin diktsamling som har samme navn som ham selv: Yahya Hassan. Men 18-åringen er også drapstruet fordi han kritiserer både sine egne foreldre og islam i diktene.

På Litteraturhuset i Oslo stiller Yahya Hassan med livvakter, utenfor står det to politibiler. Presseoppbudet er stort og salen er stappfull og interessen for Morsmålsdagen som ble feiret første gang i år 2000, har vel aldri vært større.

18-åringen har et blandet forhold til sin arabisk, fortalte han til et lydhørt publikum på Litteraturhuset. Diktene som handler om blant annet fremmedfølelse, om å være omskåret, om å være på ungdomsinstitusjon, om å feire dansk jul og å spise svinekjøtt.

— Har ikke godt nok ordforråd

— Jeg kunne vanskelig skrevet diktene mine på arabisk, sa Yahya Hassan. Mitt ordforråd på arabisk er ikke godt nok til litteratur eller poesi. Jeg er ikke god nok på arabisk og lurer på hvilket språk er det egentlig? Er det det språket som man snakket i hundre år i Palestina, et land som ikke eksisterer mer, eller er det språket som snakkes i flyktningeleirene i Libanon, eller er det arabisk som snakkes i flyktningeleirene i belastede områder i Danmark?

Mitt morsmål har fått noen slag i Danmark. Jeg vet ikke om jeg betrakter mitt danske språk som mitt morsmål. Det er fordi jeg ikke identifiserer meg med Danmark som mitt hjemland. Det er ikke kritikk av Danmark og dansker, men for meg som person identifiserer jeg meg mer mest med språk og ikke så mye med nasjonalsanger eller folkedans.

Hassan er glad for de språkene han tross alt kan, sier han.

Jeg betrakter de forskjellige språkene som en plattform. Som dikter er jeg opptatt av det som skjer omkring meg. For meg er det ngen forskjell om det foregår på dansk, arabisk eller engelsk, bare jeg kan forstå det, sa forfatteren.

Den 18-årige debutanten fortalte at han fortsatt vil satse på å skrive dikt og at han nå går på forfatterskole. Han understreket at han ikke ser på seg selv som noe offer, selv om han kanskje har mistet sitt morsmål.

— Jeg ser ikke på meg selv som noe offer. Som jeg har skrevet i diktene mine fikk jeg ikke snakke arabisk på skolen og ikke dansk hjemme. Det handler om identitet. Foreldrene har forsøkt å holde på oss ved at vi ikke snakker dansk.

Les også Ingunn Øklands kommentar: - Er han virkelig et litterært geni?

Vokste opp i Århus

Hassan deltok i panelsamtalel sammen med den samiske joikeren Inga Juuso og og skuespiller og forfatter Veronica Salinas som har vokst opp i Argentina med foreldre som snakket indianerspråket guarani. Juuso snakket om barndom i Alta, der hun ble mobbet fordi hun var samisk og der hun ikke lære å skrive på sitt morsmål før hun var voksen. Salinas fortalte om oppveksten i Argentina med foreldre som var halvt indianske og det å skille seg ut både gjennom språk og utseende.

Yahya Hassan, som vokste opp i Århus med palestinske foreldre, snakket dansk på skolen og arabisk hjemme med sine foreldre. I diktene bruker han ofte uttrykk fra det som kalles perker-dansk. noe som kan sammenlignes med det vi kaller kebab-norsk.

Det språket du drømmer på

Morsmålet regnes for det språket du drømmer på, det språket du snakket først, det dine foreldre snakket, fikk publikum blant annet vite på Morsmålsdagen. I Norge regnes alle dialekter inn under minoritetsspråkene og samisk, kvensk og romani, taternes språk. Rapporter fra Unesco viser at samisk er truet, selv om norske myndigheter legger til rette for at samer skal få bruke srpåket sitt.

— Det er et av samfunnets viktigste oppgaver å lære barn norsk, men for å bli gode i norsk, bør barn også lære - morsmålet, sa professor i norsk som andrespråk Bente Ailin Svendsen i sitt foredrag.

De tospråklige elevene gjør det bra

Tospråklighet er ikke skadelig. Tvert imot har forsknig vist at det å vokse opp med to språk har vist kognitive fordeler senere i livet. Forskning viser at folks om bruker to språk daglig utfører oppgaver raskere. De som har deltatt i tospråklig undervisning over lang tid scorer høyere i alle fag etter fem år, sa Ailin Svendsen som også viste til undersøkelser som viser at de fleste innvandrerelever gjør det bedre enn norske i grunnskolen, bortsett fra i Oslo.

  1. Les også

    Han måtte beskyttes avskarpskyttere på taket

  2. Les også

    Motvillig rollemodell

  3. Les også

    Yahya Hassan: - Knausgård ga meg et spark bak

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Yahya Hassan har sittet i fengsel og er dømt til psykiatrisk behandling. Men dikte kan han fremdeles, skriver Ingunn Økland.

  2. KULTUR

    Yahya Hassan fikk forlenget varetektsfengsling - stakk fra politiet

  3. KULTUR

    Poeten Yahya Hassan er død

  4. KULTUR

    Skarp og energisk diktsamling fra kontroversiell svensk forfatter

  5. NORGE

    Her overnatter barn på muslimsk «SFO»

  6. KULTUR

    Girls sesong 3: jobber seg gjennom gutter, store ambisjoner og hyppige angstanfall