Kultur

Det knugende fellesskapet

Hvis kjærligheten finnes inni oss, er alt rundt oss poesi, sier Fredrik Høyer. Men stykket er mer en sang om universell ensomhet.

Ensemblet i «Jordopphimlesang» på fest. Fra venstre Mariann Hole, Erland Bakker, Fredrik Høyer, Helene Naustdal Bergsholm, Olav Waastad og Ole Johan Skjelbred
  • Mona Levin
    Mona Levin
    Teateranmelder i Aftenposten

«Grønlandsûtraen» var Fredrik Høyers gjennombruddsverk for seks år siden, et langt fortvilet og ettertenksomt skrik, gjennomlyst av observasjonskraft og humor. I «Jordopphimlesang» er skruen strammet ytterligere til, men tankene, ordene (og dem er det mange av), assosiasjonene, situasjonene, de alliterative slam-rimene, virker allikevel åpnere. Iallfall åpner teksten for muligheten til å åpne seg.

– Altså, jeg er en veldig åpen person, jeg er så åpen at jeg til og med er åpen for å være lukket!, sier Olav Waastad i sin entré på den enorme, tomme scenen.

Les hele saken med abonnement

Nyhetsbrev Bli varslet når vi gir en sekser!