Det knugende fellesskapet

Hvis kjærligheten finnes inni oss, er alt rundt oss poesi, sier Fredrik Høyer. Men stykket er mer en sang om universell ensomhet.

«Grønlandsûtraen» var Fredrik Høyers gjennombruddsverk for seks år siden, et langt fortvilet og ettertenksomt skrik, gjennomlyst av observasjonskraft og humor. I «Jordopphimlesang» er skruen strammet ytterligere til, men tankene, ordene (og dem er det mange av), assosiasjonene, situasjonene, de alliterative slam-rimene, virker allikevel åpnere. Iallfall åpner teksten for muligheten til å åpne seg.

– Altså, jeg er en veldig åpen person, jeg er så åpen at jeg til og med er åpen for å være lukket!, sier Olav Waastad i sin entré på den enorme, tomme scenen.