William Nygaard 25 år etter attentatet: – Det rådet stor kunnskapsløshet om islam og islamisme
William Nygaard tror engstelse for å konfrontere de islamske miljøene er noe av årsaken til at Norge ikke taklet attentatet mot ham så godt.
Denne saken ble først publisert i juli 2018, men er aktuell i forbindelse med siktelsene som ble kjent 9. oktober.
- Les intervjuet med Ketil Bjørnstad om attentatet: – Et ufattelig svik mot William Nygaard
I høst er det 25 år siden skuddene i Dagaliveien 11. oktober 1993. Forleggeren for Sataniske vers i Norge, William Nygaard, kan ha blitt offer for Irans religiøse leder Ayatollah Khomeinis fatwa, altså kanskje den første islamske terrorhandlingen på norsk jord.
Nygaard overlevde tre livstruende skudd, men saken ble ikke oppklart.
– Jeg kjenner på skuddene, det gjør jeg. Jeg har noen rygg- og skulderplager, men jeg hadde flaks som overlevde. Det er bare bagateller i forhold til hva det kunne vært, sier Nygaard.
Forleggeren tror det er flere grunner til at saken aldri ble løst.
– Politiet sviktet av ulike årsaker. Det rådet stor kunnskapsløshet om islam og islamisme. Etter den uløste Palme-saken var det en stor redsel for å trå feil. Og det oppsto forvirring om hva som hadde skjedd.
– Det var helt eiendommelig for meg at de søkte etter en gjerningsperson minst like mye i mine private nettverk som i de mer naturlige miljøer etter en terrorhandling. Etter mitt skjønn og for de fleste andre var det et åpenbart hovedspor, sier Nygaard.
Politiet fikk kraftig kritikk
Politiet har i ettertid fått kraftig kritikk for utilstrekkelig etterforskning og Oslo-politiet er selv blitt etterforsket uten resultat.
– Har du noen formening om hvorfor selv ikke Forfatterforeningen gikk ut og støttet deg?
– Enkelte forfattere mente man skulle være forsiktig med å trekke konklusjoner. Etter min mening var dette veldig beklagelig. Det svekket handlingskraften og slagkraften til forfatterne. Heller ikke Den norske kirke gikk ut med noen uttalt støtte, det var en overraskelse. Ellers var debatten kraftfull.
– Er du enig med Ketil Bjørnstad som mener at politikernes varsomhet kommer av at de var redde for å miste sin posisjon som fredsnasjon etter Osloavtalen?
– Hvis du løfter saken opp på et politisk nivå, støtter jeg det synet. De var redde for konfrontasjon og ikke minst å skape uro rundt Osloavtalen.
Ministre ønsket Rushdie velkommen
Det vakte oppsikt internasjonalt da William Nygaard i august 1992, året før attentatet mot ham, inviterte Salman Rushdie til Norge. Den forfulgte forfatteren levde under streng beskyttelse på grunn av Irans fatwa.
To ministre fra Regjeringen Brundtland, Åse Kleveland og Gudmund Hernes, møtte Rushdie, Hernes for åpen scene på selve Aschehougs hagefest.
– Regjeringen den gang var forsiktig, men enkeltpersoner sto frem, blant annet Kleveland og Hernes. Det var symbolsk viktig. De var de første ministrene på regjeringsnivå i Europa som stilte opp, og det fikk stor betydning for Rushdie.
– Ellers og for å være oppriktig oppsto det dessverre stor grad av politisk unnfallenhet i saken i Norge, mener Nygaard.
