Håper hestene vil bli en av landets topp ti turistdestinasjoner
Opp gjennom historien har råsterke arbeidshester trukket kull og råvarer gjennom Skottlands industrihjerte. Nå skal de trekke turister til dette ingenmannslandet.
Frem til i dag har området mellom Skottlands største oljeraffineri Grangemouth og det lille industritettstedet Falkirk vært et nitrist og dødt slettelandskap. Falkirk er by kjent mer for sine streikende fagforeninger enn moderne kunst, men nå som skulpturene The Kelpies er åpnet for publikum, er håpet at nettopp industrirøttene skal sette byen på kartet igjen.
— Statuene er oppført like ved kanalen og binder sammen nåtiden med den industrielle fortiden vår – symbolisert ved disse sterke hestene, forteller prosjektleder Charlie Mann.
Hestene er modellert etter de to lokale Clydesdale-hestene Duke og Baron, to elegante muskelbunter av noen dyr. Disse kaldblods arbeidshestene har opp gjennom historien slept tonnevis med kull over slettene de 25 milene inn til Glasgow, for å holde landets industrihjul i gang.
Ville dyr
- Jeg ønsket å skape en hyllest til disse fantastiske hestene som pløyet jorder, jobbet i fabrikker og gruver og som jobbet lokomotiver for kanalbåtene, sier kunstner Andy Scott til Aftenposten, som forteller at oppdraget var å utforme et spektakulært landemerke i naturen.
Vi er vant til å se hesten i klassiske statuer, temmet og veldressert med en mektig mann på toppen. Men Scotts hester er ville og uregjerlige, og knyttet direkte til naturens indre råskap.— Min motivasjon var hesten i seg selv, heller enn et transportmiddel for krigs- eller imperiumsmakt, forteller han.
— Jeg jobbet med ulike poseringer for å forsøke å få til en dramatisk spenning de to hestene imellom. Den ene hviler med blikket mot kanalene, mens den andre skyter opp mot himmelen som om den er i ferd med å bryte seg fri fra jorden og vannet.
Hver hest måler 30 meter, veier mer enn 300 tonn og er satt sammen av 17.000 unike stålbiter. De to hestene vil ruve i det paddeflate landskapet, og er altså nesten dobbelt så høye som vår egen Monolitten (1943).
Les også:
Mennesket som fyrstikk
Hest er best
Og det er ikke bare monumentale hestehoder som skyter opp av det flate landskapet midt i Skottland. Statuene inngår i et omfattende parkprosjekt, der blant annet 27 kilometer turløyper, besøkssentre og utendørs kulturscener som forvandler landskapet utenfor Falkirk.
— Vårt mål er å øke turismen hit med 350.000 personer årlig, og dermed bli en av landets topp ti turistdestinasjoner. Forhåpentligvis vil det bringe inn 15–17 millioner kroner ekstra til den lokale økonomien, sier Mann.Scott forteller at selve monteringsarbeidet og ingeniørkunstene som måtte til for å få hestene på plass har vært den største utfordringen, og at lokalbefolkningen har tatt hestene imot med åpne armer.
- Ved et lykketreff fant jeg ut at verdens største virkelige hest, ifølge myten, bodde i nettopp dette området på 30-tallet. Han het Carnera, og fikk navnet etter den regjerende mesteren innen tungvektsboksing på den tiden, sier Scott.
Les også:
