Madrugada bekrefter comeback: – Vi fant kjemien med en gang

Madrugada skal gjenoppstå der alt sluttet. Men etter to kvelder i Oslo Spektrum vet ikke det gjenforente bandet hva som skjer.

Kall det en «reunion»: Til neste år er det 20 år siden fire unge, nordnorske menn i begynnelsen av 20-årene slapp Industrial Silence, en plate som gikk rett til topps på salgslistene og lå 49 uker på VG-lista.

Nå sitter tre av dem i et studio i Maridalsveien i Oslo og erklærer Madrugada for gjenforent – ti år etter at bandet ble lagt ned etter en følelsesladet avskjedskonsert i Oslo Spektrum.

– Vi har planlagt to konserter i Oslo Spektrum 1. og 2. februar til neste år. Vi vil markere at det er 20 år siden Industrial Silence kom ut. Vi skal spille hele albumet, men også senere hits, og har ingen intensjoner om at folk skal gå skuffet hjem, sier vokalist Sivert Høyem i comeback-bandets første intervju.

• Gamle krangler er ryddet vekk. Nå har to av norsk kunsts største stjerner funnet sammen igjen. Sverre Bjertnes og Bjarne Melgaard: Når to kunstnere kolliderer.

Madrugada ga ut fem studioalbum og én liveskive. Fem av dem toppet salgslistene. Bandets aller siste album, bare kalt Madrugada, ble sluppet i januar 2008. Det hadde solgt til platina (30.000) flere dager før det kom i butikkene, og var dedikert til fjerdemannen i det opprinnelige bandet, Robert Burås.

Gitaristen døde 12. juli 2007.

Å møtes igjen, og snakke om gjenforening uten ham, føltes selvsagt rart. Den ene av felleshelgene hadde Høyem og co. til og med lagt til Stokmarknes i nord, der alt startet.

– Vi savner ham veldig. Det er et traume for oss alle at han ikke er her mer, sier trommis Jon Lauvland Pettersen.

• Et par EP-er og en rekke konsertjobber varslet om at noe stort var på gang fra denne firerbanden, men Industrial Silence var likevel større, mørkere, bedre og ble en mer gigantisk suksess enn noen kunne se for seg, skriver Aftenpostens kommentator.

– Et tomrom i livet

Den første utstrakte hånden mot en gjenforening kom fra han som hoppet av Madrugada-sirkuset etter bare to plater, Lauvland Pettersen. Hans to skarptrommeslag åpner hele Industrial Silence, men etter nærmere tre år med et svært heftig turnéliv takket han for seg i 2002.

Først var tonen: «Kan vi ikke møtes for å spille litt sammen?». Tre vellykkede øvingshelger senere er scene-returen et faktum.

– Jeg har savnet disse folkene, savnet å henge med dem og spille musikk med dem. Det har vært et tomrom i livet. Vi levde sammen i musikken «twenty four seven». Vi utviklet nærmest et eget språk mens vi laget musikk. Nå har vi hatt tre helger sammen, og kanskje er det noe med roen og erfaringen og det å bli voksen, men jeg føler at vi aldri har spilt bedre sammen, sier trommeslageren som har vært kulturhussjef i Hadsel og produsent for Arktisk kultursenter i Hammerfest de siste årene.

Bassist Frode Jacobsen, som siden oppløsningen har jobbet som produsent, skrevet teatermusikk og jobber som aktiv eier av Kulturhuset i Oslo, er svært enig i at denne gjenforeningen kan ha noe for seg.

– Det er veldig rart med det, men jeg har spilt med veldig mange andre folk etter at Jon sluttet. Du merker med én gang at det er Jon du spiller med. Du trenger ikke å forklare noen ting. Det bare er der, sier han.

– Det er snart 20 år siden platen dere skal feire kom ut. Hvordan holder den seg?

– Jeg hører mye på den, og elsker den, sier Lauvland Pettersen.

– Jeg synes også den står seg veldig bra. Den er lyden av noen ganske unge folk som lager veldig ambisiøs musikk. Og de folkene der har jeg stor respekt for. Det er ikke så ofte man kommer ut av studio og tenker «det her er jo bedre enn det vi er», sier Sivert Høyem.

– Vi brukte fire år på den. Og vi ga det vi hadde å gi. Det kan jeg si med hånden på hjertet, forteller Frode Jacobsen.

– Tilbake til kilden

Sivert Høyem sier at han svært ofte søker seg tilbake til følelsen han mener Madrugada fikk til på Industrial Silence.

– Jeg har ganske ofte sittet i studio og forsøkt å forklare folk hvordan jeg vil at ting skal være. Men du kan ikke beskrive det med ord. Det er et eller annet som er i det musikalske DNA-et til et band. Å komme sammen med Jon og Frode og spille denne musikken igjen betyr utrolig mye for meg. Det kjennes ut som jeg går tilbake til kilden, sier Høyem. Han har hatt stor suksess som soloartist, og har gitt ut seks soloalbum.

Høyem forsøkte seg også med et nytt band med engelske musikere i fjor. Paradise gikk i oppløsning etter få konserter og én EP.

Taus om fremtiden

Fortsatt er det uklart hva som skjer etter de to Spektrum-konsertene i februar, der Cato «Salsa» Thomassen og Christer Knudsen skal sørge for gitarlyden. Begge har vært sentrale i Høyems solokarrière.

Kommer Madrugada til å søke til gamle fans i utlandet, spesielt i Hellas? Og hva med festivalsommeren 2019?

– Vi har ingen konkrete planer, sier Høyem.

– Hva gjør dere når arrangørene ser at dere er tilbake og begynner å ringe?

– Da får vi se, svarer han.

– Men det er neppe uaktuelt å gjøre flere jobber?

– Vi får først se hvor artig dette blir. Vi tenker at det vi opplever i Spektrum vil bestemme omfanget av hva som eventuelt skjer videre, sier Sivert Høyem.

Og nei, han sitter ikke hjemme og skriver på nye Madrugada-låter. Høyem, Jacobsen og Lauvland Pettersen har mer enn nok med å bli kjent med de 13 låtene på Industrial Silence igjen.

Hvor mye initiativtageren bak trommene ser frem til dette, røper han når intervjuet er over og han reiser seg for å gå:

– Vi gleder oss vanvittig. Norges største band er tilbake, sier han.

– Nå er det bra at dette intervjuet er over, sier Sivert Høyem tørt.

– Det siste du sa der var ikke med i intervjuet, sier Frode Jacobsen med et skjevt smil rundt munnen.

– Er det ikke lov å si det? spør Jon Lauvland Pettersen og ler mens han går ut av én dør og inn en annen.