Kultur

Ukrainas mest kjente forfatter: – Det ville ikke overrasket meg om det kommer en ny revolusjon i Ukraina

Ukraina står midt oppe i et avgjørende valg: Putin eller EU? Svaret må bli Europa, sier Jurij Andrukhovytsj, Ukrainas ledende samtidsforfatter.

Jurij Andrukhovytsj er en av Ukrainas mest kjente samtidsforfattere og snakker om konflikten i hjemlandet som en identitetsskaper blant ukrainere. Dan P. Neegaard

  • Thea Storøy Elnan
    Journalist

Dan P. Neegaard

For fire år siden drepte ukrainske politistyrker litt over hundre demonstranter på Maidan-plassen i Kiev i Ukraina. Da tok tusenvis av mennesker til gatene i Ukrainas hovedstad Kiev fordi den daværende og Russland-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj sa nei til en samarbeidsavtale med EU.

Demonstrantene kalles «de himmelske hundre», og hendelsen ble forrige uke markert med blomster og papirengler i Kievs trær.

En av dem som sto på barrikadene var Jurij Andrukhovytsj, en av Ukrainas mest omtalte og profilerte poeter og forfattere. Han har siden 1989 vært en tydelig stemme for et fritt og uavhengig Ukraina, utenfor russernes grep.

Kan beskriver en situasjon hvor krig og konflikt er blitt hovedgrunnlaget for alt, også kulturen.

– Jeg liker det ikke, men kunstuttrykkene i Ukraina er blitt gravalvorlige med krigen. Jeg liker egentlig å være mer humoristisk, men folk er for sensitive til det. Alle ukrainere vil at kunstnere skal være dønn seriøse. Konflikten er fortsatt et åpent sår og derfor klarer jeg ikke være like provoserende som jeg kanskje var før, sier han.

Andrukhovytsj er i Norge for første gang og skal snakke på Universitetet i Oslo om nasjonalitet og krig i Ukraina. Dan P. Neegaard

Konflikten får kulturen til å blomstre

Andrukhovytsj er i Oslo for første gang for å snakke om nasjonalitet og krig ved Universitetet i Oslo.

Ukrainsk kultur har fra gammelt av dype røtter i russisk språk og kultur, men konflikten har styrket synet på Russland som «de andre», ifølge ny, finsk forskning. Det kjenner Andrukhovytsj seg igjen i.

– Etter at Russland bestemte seg for å angripe, så har ukrainerne samlet seg. Konflikten har revolusjonert den ukrainske identiteten, som før ikke har vært like tydelig. Vi er blitt mer opptatt av hva som skiller oss fra russerne. Som at vi vil være demokratiske og at vi ønsker oss politisk frihet, sier han.

I et politisk landskap med svært lav tillit til politikere, har ukrainsk kultur også overraskende nok blomstret de siste fire årene, mener Andrukhovytsj. Hovedårsaken er presset folk satte på regjeringen under opptøyene til å gi mer støtte til kultur, ifølge ham.

– Fra å kunne se to til tre ukrainskproduserte filmer på kino i året, kan man nå se mellom 30 til 40. Det er fantastisk.

Kan komme ny revolusjon

Like etter Maidan-opprøret gikk Russland inn på Krim-halvøya, hvor nær 60 prosent av befolkningen er etniske russere. Putin har lenge ønsket seg Ukraina med i en eurasisk tollunion som motvekt til EU. Bare uker etter var også byene Donetsk og Luhansk i Putins hender. Pro-ukrainske innbyggere måtte flykte, men sliter fortsatt med å få seg jobb eller leie leilighet av ukrainere på grunn av sitt opphavssted.

Fortsatt er hundretusenvis av ukrainere flyktninger i eget land.

Andrukhovytsj beskriver konflikten i hjemlandet som en «hybridkrig», en krig uten store infanterier eller rullende tanks på ethvert jorde. Men en krig som utføres av små og lokale grupper.

– Enten må vi inn i en russisk verden eller en vestlig verden. Det finnes ingen andre alternativ, og de fleste ukrainere er enig i at EU er den eneste veien, sier Andrukhovytsj.

Det er valg igjen i Ukraina til neste år, og ifølge Andrukhovytsj er den politikken så fragmentert at det mest populære partiet kun har åtte prosent oppslutning.

– Det ville ikke overrasket meg om det kommer en ny revolusjon i Ukraina. Det er stor mistillit mellom folket og politikerne. Folk er generelt misfornøyde. Politikerne driver ikke med politikk for å gjøre samfunnet bedre, de gjør det for å vinne frem med sin egen agenda, sier han.

Andrukhovytsj forteller at han putter en del sensur på seg selv. – Dersom man er provoserende i det man skriver, så får man mye pepper fra publikum. Ukrainere er blitt så alvorlige at de foretrekker seriøs kultur. Dan P. Neegaard

Optimistisk til Ukrainas fremtid

I fjor høst kom forslaget om å utplassere en fredsbevarende FN-styrke i landet, et forslag som Jens Stoltenberg og NATO støtter. Men Ukraina og Russland er uenig om utførelsen: Russerne ser for seg en begrenset styrke som i hovedsak skal fungere som en slags livvakttjeneste for observatørene som Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har sendt til området. Ukraina derimot, ønsker på sin side en større FN-styrke som kan ta ansvar for hele grenseområdet mot Russland.

– Jeg tror en FN-styrke vil fryse konflikten, at vi vil få stabilitet, men ikke komme noen vei videre i utviklingen av situasjonen. Den ukrainske hæren er for liten til å regulere konflikten selv, den er helt avhengig av internasjonal støtte. FN kan være en slik støtte, men de bør være selektive med hvilke land som skal være representert i styrken. Det bør ikke være fra prorussiske land, sier Andrukhovytsj.

Støtten fra Europa kan aldri bli stor nok, men det kunne vært verre, mener Andrukhovitsj. I det minste er det få europeiske land som anser Ukraina som russisk, og det gir en støtte til ukrainernes integritet, mener han.

– Jeg er optimistisk på vegne av Ukrainas fremtid. Jeg kan ikke være annet, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kiev
  2. Russland
  3. Ukraina
  4. Krim
  5. Kultur
  6. Utenrikspolitikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Separatistlederen i Øst-Ukraina drept i bombeattentat på kafé

  2. VERDEN

    Ukraina nervøse før toppmøte: «Ikke snakk med Putin alene!» «Pass deg for KGB-triksene!»

  3. VERDEN

    Putin bidro til å samle et splittet Ukraina. For det betaler Artjom (2) en grusom pris.

  4. VERDEN

    Fredshåp eller en kapitulasjon for Russland? Presidentens nye grep skaper reaksjoner.

  5. SID

    Vi glemmer ukrainerne som lever i frykt for Russland

  6. VERDEN

    Presidentenes kveldsmøte i Paris ble langvarig og livlig. Nå tennes et håp for krigen i Europa som har kostet 13.000 menneskeliv.