Kultur

Kunstliste skaper sterke reaksjoner

Kunstkritikere bør ikke bruke sin rolle til å fraråde investeringer i kunst. Dette er én av flere reaksjoner på «hot og not»-listen fra Aftenpostens kritiker.

Stridens eple? Flere kunstnere reagerer på en liste over kunstnere det er verdt å investere, og kunstnere man burde unngå. Saken sto på trykk i A-magasinet før helgen, og har handlet om nordmenn som går på kurs for å lære seg mer om det å investere i kunst. STIG KOLSTAD

  • Mala Wang-naveen

I en sak om pengesterke nordmenn som går på kunstkurs trykket A-magasinet i helgen en liste over kunstnere som er «hot og not». Aftenpostens kunstkritiker Kjetil Røeds liste over hvilke kunstnere som er kunstnerisk interessante, tilgjengelige og som kan kjøpes for en overkommelig pris, ble heftig debattert på sosiale medier.

Denne listen splitter kunst-Norge.

Vilkårlig

Leif Magne Tangen er intendant ved Tromsø Kunstforening, og debatten om Aftenpostens liste over kunstnere man bør satse på, eventuelt unngå, vakte sterke følelser. Selv mener Tangen at slike lister både kan være bra og veiledende. Det er først og frem not-listen han reagerer på.

– En not-liste på seks personer føles vilkårlig og nesten personlig, sier Tangen som omtaler seg som både oppgitt og overrasket over listen.

– Jeg synes Aftenposten er dyktige til å formidle både samtidskunst og andre kulturarter. Dere har også landets beste debattforum som jeg leser med stor glede, likevel klarer avisen på et eller annet vis ikke å tenke igjennom hvordan denne type lister blir oppfattet blant dem som jobber med dette hver dag, sier Tangen.

Kunstnerne på hot-listen

Klare mangler

På Facebook skriver Tangen at han listen har klare mangler. I tillegg til at den i stor grad utelater kvinner uten en klar, faglig begrunnelse, gir den for korte begrunnelser for hvorfor man bør holde seg unna visse kunstnere.

– Man har satt verdenskjente kunstnere som er kjent for å brande og masseprodusere seg og kunsten sin side om side med veldig dyktige norske kunstnere. Deretter begrunner man deres tilstedeværelse på en not-liste med, som i tilfellet Ekblad, med å være hypet er det litt merkelig, sier Tangen.

Det er helt legitimt å kritisere kunstnere og det de lager.

Respektløst

Men kan det ikke fremstå som at det kunstnerne egentlig reagerer på, er at kunsten omtales som en vare?

– Det vet jeg ikke. Jeg har også bakgrunn i å selge kunst og anser det som en viktig del av formidlingen av kunst. Det jeg vet er at de reagerer på en respektløs behandling av personene bak kunsten, og dette er jeg enig i, sier Tangen.

Så not-listen hadde vært mindre problematisk om den hadde gitt fyldigere begrunnelser for hvorfor dette er kunstnere man bør la være å kjøpe?

– Ja. Da ville det også kunnet vært en del av et reelt kunstkritisk prosjekt. Det er helt legitimt å kritisere kunstnere og det de lager. Det er problematisk å disse et helt kunstnerskap på usaklig grunnlag og uten en tydelig kontekst, sier Tangen.

Les også: Her er de virkelig gode investeringene hvis du skal kjøpe kunst

PFU?

Prosjektleder for Oslo Open Kunstfestival og selv kunstner, Tanja Eli Sæter synes Aftenpostens liste med anbefalinger er positiv. Mens «not»-delen kan oppfattes som et brudd med PFUs punkt 4.15 som omhandler retten til samtidig imøtegåelse.

Du mener Aftenposten har brutt med et av punktene i Vær varsom-plakaten som omhandler tilsvar. Men du reagerer på vegne av kun én kunstner. Hvorfor det?

– Jeg reagerer på hele «Or not»-listen, jeg synes ikke det er seriøst å fraråde noen å kjøpe kunst. Jeg synes Ida Ekblads navn er det tydeligste eksempelet på at listen ikke er faktabasert, sier Sæter og viser til at Ekblad både er kjøpt inn av Nationalmuseet, har stilt ut på Venezia-biennalen og har en internasjonal karrière på gang. Hvis ikke Ekblad er en kunstner som er viktig for samtidskunsten i dag, hvem er det da? Hvilke kriterier skal man da vurdere fra? Hva er det som teller?

De færreste vil tørre å diskutere eget kunstnerskap.

Agenda?

Som prosjektleder for Oslo Open Kunstfestival får hun ofte spørsmål om hvilke kunstnere kjøpere bør investere. Det ville ikke falle henne inn å fraråde noen en investering.

Mener du at Aftenposten har en personlig agenda?

– Jeg forstår ikke hvordan en seriøs anmelder i en så stor avis kan komme med sånne uttalelser, sier Sæter som mener Røeds liste kan få såpass alvorlige konsekvenser for en kunstner, at vedkommende burde få tilsvarsrett. Selv om kunstneren kanskje ikke vil snakke.

– En kunstner kan eller vil ikke gjøre det av frykt for ikke å bli anmeldt i avisen igjen. Kunstnere er ekstremt sårbare. Det er et maktforhold mellom Aftenposten og enkeltkunstnere. De færreste vil tørre å diskutere eget kunstnerskap.

Kritikken om at jeg avfeier kunstnerskap med én setning er litt i overkant

Kunstkritikken er sårbar

Anmeldelser er jo også kritikk, og kan oppleves som både angrep og krenkende. Burde Aftenposten slutte med det også, eller gi alle kunstnere tilsvar?

– Dette er ikke en anmeldelse av en utstilling, men en liste. Alle som stiller ut ønsker kunstkritikk og å bli omskrevet, men hadde dette vært en anmeldelse hadde det vært greit. Men dette er en fraråding. Kunstkritikken er ganske sårbar om dagen, VG kutter ut all kunstkritikk, og derfor burdet det Aftenposten presenterer å ha høy kvalitet.

Går det an å lage liste eller vurdere kunstnere uten å legge sin personlige smak til grunn?

– Jeg skjønner hva du mener. Men Ida Ekblad hører ikke hjemme på en sånn liste. Det er ikke riktig rett og slett.

Reagerer du på fordelingen av kvinner og menn på denne listen?

– Ja, selvfølgelig gjør jeg det. Men man blir så vant til å se at det er et flertall menn som blir anbefalt. Det er selvfølgelig ikke bra. Listen viser at det ikke er gjort en grundig nok jobb, man burde holde seg for god til å lage den.

Subjektiv vurdering

Aftenpostens kulturredaktør, Sarah Sørheim mener listen må ses som en subjektiv vurdering.

– Det å vurdere kunst som investeringsobjekter er også en del av en kunstkritikers virke. Om enn ikke det viktigste, sier hun og understreker at Aftenposten kunstkritiker Kjetil Røed står fritt til å gjøre vurderingene rundt kunst. Røed har også fått med seg oppmerksomheten listen har fått i kunstbransjen.

– Jeg er av den oppfatning av at man til enhver tid skal diskutere sine synspunkter. Det er rimelig å stille spørsmålstegn ved at en enkel liste blir oppfattet som en rolleblanding, og at jeg burde ha vært forsiktig med det. Kanskje jeg burde ha krevd litt mer plass til å begrunne valgene. Kritikken om at jeg avfeier kunstnerskap med én setning er litt i overkant, men for meg var dette ment som noen eksempler fra markedet og forskjellige kunstformer. Det er ingen oversikt over god eller dårlig kunst, eller en kanon. Jeg har bare tenkt «dette er et bra kjøp, dette er ikke et bra kjøp» hvis jeg selv skulle ha kjøpt kunst.

LES OGSÅ:

  1. Les også

    Hot og not i kunstmarkedet

  2. Les også

    Kunsten å finne sin gode smak

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Gudmund Hernes etterlyser kunstprofessorater som forsvant

  2. OSLOBY

    380 kunstnere med åpne atelierer på kunstfestivalen Oslo Open

  3. DEBATT

    Vi trenger dialog i kunstdebatten, ikke skyttergravskrig

  4. KULTUR

    Kunstner Lotte Konow Lund: - Vi må tåle smerten fra Utøya-minnesmerket

  5. KULTUR

    Bare menn på topp-10-listen over kunstnere som selger mest

  6. KULTUR

    Rolf Stenersen: Spekulanten som fikk 16 Picasso for null kroner