Kultur

Sette og sitte

SPRÅKET VÅRT. Vi brukte spalteplassen på en repetisjon i går, og det blir det samme i dag; repetisjon.

Per Egil Hegge.jpg
  • Per Egil Hegge

Foranledningen er et bedrøvet brev fra en leser som mener at det nå er helt ute med den korrekte bruken av preteritumsformen (fortid, sa vi på skolen i gamle dager) av verbet å sette. Vår nedtrykte venn støter stadig på folk som «satt fra seg noe» når de enten burde ha sagt at de satte fra seg noe, eller at de har satt fra seg noe.

Problemet er mangfoldig og gjenstridig, og utgangspunktet er kanskje at det er vanskelig å skille mellom sitte og sette. Vi får ta hovedformene først: sitte/sitter/satt/har sittet og sette/setter/satte/har satt. «Han satte seg på benken før han merket at en våt hund hadde sittet der før ham.»

Blant de irritasjonsmomenter han har merket seg, og som han har satt kryss i margen ved, er en historisk tabbe av Arne Scheie, som stadig meldte at hoppere «satt et solid nedslag». Dette er noe jeg ikke har lagt merke til, men det kan jo skyldes at hopping — til forskjell fra språkspalter, selvsagt - kan bli litt repeterende av seg.

Vår kritiske brevvenn har også innvendinger mot en betraktning i Aftenposten i fjor om at Frp, i likhet med hopperen, «satt ny personlig rekord». Hvis det den gangen hadde stått at partiet har eller hadde satt denne rekorden, hadde det vært noe helt annet.

Hvis vi skal finne en forklaring på at mange roter med dette, er det nok den gamle visen: Ord og former som ligner på hverandre, lar seg lett forveksle. Det gjelder ikke bare bøyningsformer som hang/hengte og slang/slengte; det hender at skrivende professorer må strekke våpen for forskjellen mellom mistenkelig og mistenksom. En mistenkelig person er en som vekker mistanke på grunn av adferd eller fortid - en mistenksom person har en legning, eller et erfaringsgrunnlag, som gjør det vanskelig å ha tillit til medmennesker.

Les også

  1. Unnskyldninger

  2. Hjelp nødvendig

  3. Mer Hemsedal

  4. Ut på ski

  5. Med andre ord

  6. Grøtet prosa