Kultur

Birkebeinerne på ukjent sted

Det finnes ikke noe fullstendig register over hvor norske kunstskatter befinner seg. Derfor må Nordnorsk Kunstmuseum nå forberede kunstutstilling uten ett av de mest sentrale, historiske! verkene.

Birkebeinerne på ski over Filefjell fører Håkon Håkonsson som barn til Trondheim er malt av Knud Bergslien i 1869 og er et av våre mest kjente historiske malerier fra 1800-tallet. Ingen vet hvem som er nåværende eier. Foto: Nordnorsk kunstmuseum Foto: O.Væring Eftf AS

  • Kjersti Nipen
    Journalist

Bare et par uker før utstillingen Historien fremstilt i bilder åpner i Tromsø 15. oktober, mangler ett av hovedverkene: Birkebeinerne på ski over Filefjell, Knud Bergsliens kjente maleri fra 1869 av Birkebeinerne på ski, med en ung Håkon Håkonsson gjemt under kappen, ble sist vist for offentligheten under OL på Lillehammer i 1994. Siden den gang har ingen sett maleriet. Kanskje har det skiftet eier, men museet vet ikke hvem vedkommende er. Direktør for Nordnorsk Kunstmuseum, Knut Ljøgodt, har sendt ut forespørsler i ulike deler av kunstmiljøet, uten å få napp.

– Det er ikke uvanlig at vi henvender oss til både private eiere og andre institusjoner når vi skal sette sammen en stor utstilling. Det har vi også gjort denne gangen. Men to av Knud Bergsliens viktigste malerier har vi altså ikke klart å oppspore. Nå håper vi at en etterlysning i Aftenposten kan bidra til at Birkebeinerne får sin rettmessige plass i den kommende utstillingen, sier Ljøgodt.

Ikoner

Også maleriet Kong Sverre i snestormen over Vossefjellene fra 1870, er «borte», og er ønsket til Tromsø i oktober.

– Begge disse maleriene er for ikoner å regne fra 1800-tallskunsten i Norge. Birkebeinerne blir ofte brukt for å markedsføre vintersporten vår, og begge bildene er godt kjent fra historiebøkene. Vi har ønsket å vise de historisk-mytologiske maleriene fra denne epoken i en større utstilling. Det har ikke vært gjort tidligere, forteller Ljøgodt.

Lover diskresjon

Det finnes ikke noe fullstendig, norsk register over kunstverker i privat eie. Mange kunstsamlere foretrekker anonymitet.

– Kunstsalg anses som en privat investering. Diskresjon er også viktig på grunn av sikkerhet, sier Hans Richard Elgheim, daglig leder ved Grev Wedels plass Auksjoner, en av de ledende aktørene innen omsetning av historisk kunst. Han anslår at maleriet av Birkebeinerne i dag har en verdi på rundt fem millioner kroner, men vet ikke hvor Birkebeinerne er.

– Mange private eiere er svært rause med utlån. De ser det gjerne som en samfunnsoppgave å la offentligheten få tilgang til store kunstverk. Dessuten øker verdien på et kunstverk når det vises store utstillinger, sier han .

Vet hvor bildet er

Kunstekspert Knut Forsberg hos Blomqvist Kunsthandel sier imidlertid dette når Aftenposten ringer:

– Jeg vet hvor maleriet er, sier Forsberg. Han bekrefter at bildet befinner seg i Norge, men kan ikke opplyse om hvem som eier det. Han formidler imidlertid gjerne kontakt.

– Bør det finnes et sentralt register over alle sentrale, norske kunstverk?

– Nei, jeg synes ikke det. Kunstkjøp er en privatsak, alle skal ikke vite alt hele tiden. Mange er dessuten livredde for tyveri, påpeker Forsberg.

Hans Richard Elgheim mener det bør være vesentlig for Nasjonalmuseet å vite hvor slike verker befinner seg, både med tanke på forskning og fremtidige utlån til utstillinger.

– Men selv om det ikke finnes noe felles register over denne kunsten, vil det stort sett være kjent hvor de fleste store kunstverk befinner seg. Nasjonalmuseet, de andre museene og vi som er kommersielle aktører har tilsammen en god oversikt, mener Hans Richard Elgheim.

Heller ikke Karin Hellandsjø, tidligere direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, ønsker seg registreringsplikt.

– Det må være greit å være anonym kunstkjøper. Når man ikke vet hvem eieren er, er det mange muligheter for å opprette kontakt, blant annet gjennom auksjonsfirmaene. Det er et detektivarbeid, men som regel klarer man å spore opp kunsten, sier Hellandsjø.

Vil låne ut

Museumsdirektør Knut Ljøgodt lover eierne full diskresjon hvis er villige til å låne ut maleriene til utstillingen.

– Antagelig finnes bildet i tre versjoner, og vi har rimelig grunn til å tro at to av dem er i Norge. Vi vet ikke hvem eierne er, men håper nå én av dem melder seg, sier Ljøgodt, som likevel lover å ta kontakt med Forsberg for å etterlyse bildet via ham.

– Men vi er rimelig sikre på at henvendelsen allerede er formidlet via kunstmiljøet til én eier. Hvis denne ikke er interessert, vil kanskje den andre synes dette er interessant, sier Ljøgodt.

Da Knud Bergslien malte sine kjente historisk-mytologiske malerier mot slutten av 1800-tallet, var det landskapsmaleriene som sto høyest i kurs i et land der nasjonalromantikken var i full blomst.

Lav status

Derfor har de historiske malerne lenge vært lite påaktet i norsk kunsthistorie.

– Vi kjenner bildene igjen fra historiebøkene, men har glemt å se på dem som betydelige verk i en stor europeisk akademisk kunstsjanger. Ute i Europa var portretter og historiske malerier sett på som det ypperste av malerkunst i denne perioden, men her til lands var det annerledes, sier Knut Ljøgodt. Han har også skrevet en bok om de norske historiemaleriene, som kommer ut i forbindelse med utstillingsåpningen.

– Vi håper med dette at historiemaleriet blir satt på kartet i norsk kunsthistorie, sier Ljøgodt.

  1. Les også

    La oss ta debatten

  2. Les også

    Nasjonalmuseet: - Vi har god oversikt

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Munchmuseet bygger forventninger til det nye museet og vil vise andre kunstnere enn Edvard Munch

  2. KULTUR
    Publisert:

    Sverre Mallings familie snakket aldri høyt om det: – For meg var det en velsignelse å få vite om mine samiske røtter

  3. KULTUR
    Publisert:

    Nasjonalmuseet får tidenes gave av Sparebankstiftelsen. Blar opp 187 millioner kroner for verdensberømt kunstverk.

  4. KULTUR
    Publisert:

    Børs og katedral: Kunstens viktige skråblikk på penger

  5. KULTUR
    Publisert:

    Her er historien om årets mest omtalte kunstsamling

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Alle trodde bildet var falskt. Så begynte denne mannen detektivarbeidet.