Slik skal 22. juli-terroren minnes i Oslo
Når det nye informasjonssenteret etter 22. juli-terroren står ferdig i sommer, er det etter et nært samarbeid med 9/11-senteret i New York.
I sommer er det fire år siden Norge ble rammet av det som er den mørkeste dagen i moderne norsk historie.
Samme dag åpner et 22. juli-senter i Høyblokken, et senter betydelig større enn først tenkt.
— Planen var å bruke paviljongen her ved Høyblokken, men er nå utvidet til også å omfatte en stor del av førsteetasje i selve Høyblokken, sier Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Prosjektet er ledet av Tor Einar Fagerland, instituttleder ved Institutt for historiske studier ved NTNU, i samarbeid med arkitekt Atle Aas, Nasjonal Støttegruppe, AUF og Statsbygg og Regjeringen. Samtidig er det blitt samarbeidet nært med informasjonssenteret etter terrorangrepet i New York 11. september 2001.
Mange likheter
— Sett bort ifra hendelse, størrelse, pengebruken og tidsbruken, så er 9/11-senteret det nærmeste vi kan komme å sammenligne oss med. Å bruke et sted hvor de følelsesmessige sårene fortsatt er så til de grader til stede, til historiefortelling og minnearbeid, er en utfordring. Derfor er senteret i New York mye mer relevant for oss enn alt annet i Norge, sier Tor Einar Fagerland.
Han har også ledet et forskningsprosjekt etter 22. juli-hendelsene. Innholdet i det nye senteret vil stor grad bygge på innholdet i dette arbeidet.
— I dette senteret vil den nådeløse fortellingen om det som skjedde 22. juli, både i Regjeringskvartalet og på Utøya, om verdiene vi samlet oss om og fremtiden, bli fortalt, sier han.
En stille vandring
Senteret vil bli en vandring fra nåtid, tilbake til det som skjedde for fire år siden og tilbake til nåtiden.
— Det viktige blir å fremme det autentiske, vi pakker ikke noe inn. Derfor er det også viktig at senteret er her hvor det skjedde. Her kan publikum få se hva en 950 kilo tung bombe gjør med et bygg. Her vil de få se arrene etter 22. juli, og de vil se resultatet av tre år med stillstand, sier Fagerland.
Alt som skal brukes av skriftlig dokumentasjon er hentet fra hendelsen. Talen som daværende statsminister Jens Stoltenberg holdt på kvelden den 22. juli klokken 22.30 blir gjengitt, det samme med Kong Haralds tale i Oslo Spektrum.
Ordlyden fra 22-juli-rettssaken og 22. juli-kommisjonen vil også bli trukket frem. I tillegg skal ofrene selvsagt hedres. Hvordan dette skal gjøres skal planlegges i samarbeid med AUF og den nasjonale støttegruppen.
Hver dag
— Vi lager ingen tekster, vi bruker kun historiske dokumenter, rekvisitter, bilder og film, sier lederen.
Her vil de også vise bilder fra overvåkingsvideoen fra selve eksplosjonen. Via en glugge i veggen vil publikum også få se hvor bombebilen sto parkert. Senteret vil bli åpent hver dag.
— De tre timene fra klokken 15.25 til 18.34 rommer alt en kan tenke seg av menneskelig drama, tragedie, menneskelig heltemot, alle disse historiene skal fortelles. Vi ser ingen måte å fortelle på dette som ikke blir tøft. Men stedet og de autentiske, historiske dokumentene dirrer av følelser. Derfor vil vi lage det i en nøktern stil, sier han.
Nestleder i Nasjonal støttegruppe etter 22. juli John Hestnes, tror ikke senteret vil bli kontroversielt.
— Dette er noe vi har savnet lenge. Dette blir stedet i alle fall de i Oslo vil kunne dra til for å minnes, sier han.
Det midlertidige minnesmerket som var planlagt utenfor Deichmanske, er samtidig vedtatt flyttet utenfor Høyblokken. Dette skal stå ferdig til 22. juli 2016.
