Kultur

Personer med innvandrerbakgrunn blir likere resten

Flere tar utdanning, og det blir mindre vanlig med ”henteekteskap”, særlig blant barn av innvandrere. Kvinnene får barn like hyppig som alle andre.

  • Kjetil Østli
  • Øystein Aldridge
  • Kjersti Nipen

Debatten om hvorvidt norsk kultur er i endring pågår for fullt. Men det som allerede fremstår tydelig i Statistisk sentralbyrås undersøkelser, er at påvirkningen motsatt vei er sterk.

— Påvirker befolkningen forøvrig innvandrere mer enn dem med innvandrerbakgrunn påvirker oss?

— Man kan nok ikke svare et enkelt ja eller nei på det spørsmålet. Da måtte vi hatt en definisjon av norsk kultur i bunnen, og målt Norge generelt og dem med innvandrerbakgrunn spesielt. Vi ser på noen områder at innvandrere blir mer like oss, mens det er få områder der befolkningen uten innvandrerbakgrunn blir påvirket av innvandrere, sier SSB-forsker Lars Østby.

Mindre «ekteskapsinnvandring»

Les også

11.800 har talt: - Naturen gjør oss til ekte nordmenn

Blant annet tyder Statistisk Sentralbyrås undersøkelser av studiemønster og ekteskapsinngåelser på at innvandrerne blir likere resten av befolkningen, spesielt i annen generasjon.Artikkelen «Flere studenter — færre bruder» trekker en linje mellom to tendenser i tallmaterialet:

Norskfødte med innvandrerforeldre studerer nå i større grad enn gjennomsnittet i befolkningen i samme aldersgruppe. Det gjelder både kvinner og menn.

Samtidig blir det stadig mindre vanlig med «ekteskapsinnvandring» til denne gruppen:

«Trolig henger disse to tendensene sammen. Det er i hvert fall klart at utdanning får unge mennesker til å utsette giftermålet», skriver SSB på sine nettsider.

Generasjonsforskjeller

Statistisk sentralbyrå har også studert unge med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet. I en rapport fra i fjor kommer det frem at norskfødte barn av innvandrerforeldre er mye likere den øvrige befolkningen enn førstegenerasjonsinnvandrere når det gjelder arbeid og utdanning.

Det er utdanningsnivået, heller enn familiens innvandrerbakgrunn, som skaper eventuelle forskjeller, skriver SSB.

Lars Østby. Stig B. Hansen/Aftenposten

— Generelt ser vi at en del innvandrere, og barn av innvandrere, får et adferdsmønster som ligner det som finnes ellers i Norge. Det gjelder blant annet fruktbarhetsmønsteret. Det er ingen forskjell i hyppigheten av fødsler hos kvinner i 20-årene blant barn av innvandrerbefolkningen, og blant kvinner i 20-årene i befolkningen generelt, sier Østby.

Pinnkjøtt og likestilling

Viidere sier han det ville vært lettere å peke på kulturelle endringer dersom man kunne tatt utgangspunkt i en felles forståelse av hva «norsk kultur» innebærer i bunnen.

Men som debatten til nå har vist, tenker man på alt fra konkrete ting som pinnekjøtt og bunad, til abstrakte verdier som tillit, likestilling på alle områder og nøysomhet.

— Hvis vi istedenfor å snakke om «norsk kultur», snakker om «kulturen i Norge», kan man imidlertid si at kulturen blir påvirket av kulturmønstrene til de som bor her i Norge, og at de som kommer som innvandrere til Norge, i hvert fall bidrar til at kulturmønstrene her endrer seg, sier Østby.

Har tilpasset seg

-Dette er et veldig svært spørsmål som handler om hvordan folk generelt lar seg påvirke av sine omgivelser, svarer Grete Brochmann på spørsmålet om hvordan befolkningen med innvandrerbakgrunn lar seg påvirke av majoritetsbefolkningen i Norge.Brochmann er professor og instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo. Hun har blant annet vært medforfatter av bokverket Norsk innvandringshistorie .

— Alle, også innvandrere som har vært her i kun kort tid, vil bli påvirket av samfunnet rundt, av materielle forhold og av at de sosiale omgivelsene er annerledes. Ofte blir man påvirket uten å være klar over det selv. Slik er sosialisering av mennesker, sier hun.

Grete Brochmann. Strømdahl Monica/Aftenposten

Videre peker Brochmann på at «majoritetskultur» er veldig mange forskjellige ting, slik den senere tids debatt vinter om.— Det finnes ikke noe entydig norsk levesett som kan fungere som oppskrift til nykommere. Er det å gå på ski? gå i fjellet? Sitte på kafé? Latskap, flid, nyrikhet? Her finner vi ingen fasit. Men når vi ser historisk på det, har innvandrere de facto tilpasset seg den norske væremåten over tid, sier Brochmann.

Påvirker i motsatt retning

Påvirkning fra folk med innvandrerbakgrunn på holdninger eller atferd blant dem uten innvandrerbakgrunn, er vanskeligere å gjenfinne i tallmaterialet til SSB.

Men én ting ser forskere: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har funnet at alkoholbruken blant unge i Oslo uten innvandrerbakgrunn synker.

- Hvorvidt det er et uttrykk for kulturell påvirkning vet vi ikke, men det er i alle fall en merkbar, sosial endring i de mest innvandrertette bydelene i Oslo, påpeker Østby.

— Det er ingen tvil om at det norske samfunnet siden 70-tallet har latt seg påvirke. Det ser vi på for eksempel gatebildet, i matvaner, i at navneloven er endret osv. Den ferske religionsutredningen vitner også om stor påvirkning. Alt dette er uttrykk for at majoriteten endrer kurs gjennom innvandring. Dette er en toveis prosess, selv om den ikke er symmetrisk, sier Brochmann.

  1. Les også

    - Bønn og salmesang har gjort oss rikere

  2. Les også

    Hva er norsk kultur?

  3. Les også

    Ikkje min kulturminister

  4. Les også

    Det særeigne norske

Relevante artikler

  1. NORGE

    Disse syv grafene forklarer den nye rapporten om kriminalitet blant innvandrere

  2. POLITIKK

    Barn av innvandrere begår flere lovbrudd enn førstegenerasjons innvandrere: - Må begynne å stille strengere krav

  3. POLITIKK

    7 av 10 sosialhjelps-kroner i Oslo går til innvandrere

  4. NORGE

    Ny rapport avliver myter om innvandrere og barnevernet

  5. KRONIKK

    Svært mange av innvandrernes barn gjør det bra

  6. NORGE

    Faktaene om innvandring som skremmer – og beroliger