Kultur

Råsterk jazzfestivalåpning

Bysbarnet Christian Wallumrød har skrevet bestillingsverket til årets Kongsbergfestival.

- Jazzfestivalen fikk en drømmestart, skriver Aftenpostens anmelder om Christian Wallumrøds konsert i Kongeberg kino onsdag kveld. Thomas Hegna

  • Arild R. Andersen

**Christian Wallumrød og Trondheim Jazzorkester

Kongsberg jazzfestival

(Kongsberg kino)

Vurdering: 6**

Forventningene til Christian Wallumrøds bestillingsverk til Kongsberg Jazzfestival har vært høye. I alle fall hos meg. Det er fordi jeg anser den norske pianisten for å være blant de aller mest spennende komponistene og utøverne på jazzens internasjonale samtidsscene.

Det er også fordi han har med seg et ensemble jeg vet er i stand til å levendegjøre gode ideer. Det omskiftelige og justerbare Trondheim Jazzorkester består for anledningen av ti utøvere. Dette er musikere Wallumrød har spilt med over lang tid, som gitarist Ivar Grydeland i Dans Les Arbres og trompetist Eivind Lønning i Christian Wallumrød Ensemble, samt «supre musikere fra den yngre delen av norsk under— og overgrunn», for å sitere sjefen selv.

Wallumrød har lovet pulsdrevet musikk med stort dynamisk spenn.

Minimalistisk

Konserten starter med Wallumrød ved flygelet. Han lar et knippe vakre og underfundige akkorder få mye pusterom og gjør oss godt kjent med temaet. Dette er pianisten på sitt mest avdempede og vakre. Etter hvert skifter temaet karakter, og det løfter seg med et droneaktig islett. Det låter minimalistisk, som en Morton Feldman med stilsikre trøndere på slep.

Siv Øyunn Kjenstad gir hjerte til musikken med sin gran cassa, mens Wallumrød forvalter et alvor som er godt å lytte til. Lars Ove Fossheims akustiske gitar risler understøttende, og Grydelands steel underbygger vemod. Etter hvert knepper blåserne inn, og hele uttrykket får denne åpenheten som får meg til å lytte i spenning. Jazzen trenger disse kreative grepene Wallumrød er i stand til å gi den.

Pulserende driv

Musikken kombinerer det fengende med det motstandsfylte. Det swinger ikke, men vagger frem i sitt eget pulserende driv. Blåserne er fargeleggere og bryter av og til gjennom med mørk tone fra frijazzfeltet, uten at det tipper over.

Wallumrød viser frem sin usedvanlig gode evne til å samle impulser fra mange stilsegmenter og sette eget umiskjennelig merke på resultatet. Han balanserer og kontrasterer og fyller opp med meningsbærende kraft. Mindre er gjerne mer i pianistens verden.

Forfriskende

Christian Wallumrød forlater etter hvert flygelet og beveger seg mot synthene. Bandet glir inn i et smått funky og groovebasert område jeg knapt har hørt maken til. Det låter metallisk, bombastisk og intrikat, og det går rett inn.

Visst har Wallumrød dyrket det rytmiske både i Close Erase og Merrywinkle, men her har han en besetning som setter nye fortegn i musikken. Den er forfriskende, smart og bærende, og tiden går usedvanlig fort i godt selskap. Mot slutten får vi et gjenhør med åpningstemaet i en helt annen tapning, og så trekkes støpselet ut med følelse.

Jeg håper dette spennende byggesettet vil gjøres tilgjengelig på plate. Kongsberg Jazzfestival har fått den drømmestarten den fortjener.

Les mer om

  1. Anmeldelse

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Det er visstnok typisk norsk å være god, men Christian Wallumrød er glimrende

  2. KULTUR

    Roscoe Mitchell: Et jazzalbum som vil bli stående

  3. KULTUR

    Tre nye grunner til at norsk jazz troner høyt

  4. KULTUR

    Erlend Apneseth: Så enkelt og samtidig vakkert og gripende kan folkemusikk gjøres.

  5. KULTUR

    Anmeldelse: Håkon Kornstad Trio har blikk for kunstmusikken

  6. KULTUR

    Glem konflikter og sinte, sparkede kunstneriske ledere; lytt heller til musikken på nye Fjord Classics og en fornyet Risør Kammermusikkfest