Å begrense nettbruken kan skade barn

Vil du unngå at barna utsettes for ubehagelige opplevelser på Internett, er ikke løsningen å begrense nettbruken. Det kan gjøre vel så stor skade.

Barn som er sårbare offline er også sårbare online, viser ny EU-undersøkelse.

I en EU-finansiert forskningsrapport om sårbare barn på Internett, har EU Kids Online sett på negative erfaringer som europeiske barn har hatt på Internett og hvordan de har håndtert disse erfaringene.

Konklusjonen er at barn som er sårbare offline også er sårbare online .

Barn med psykiske problemer, som sliter med å håndtere egne følelser, adferd og sosiale relasjoner i det daglige liv utenfor Internett, har større risiko for å føle seg plaget og opprørt av negative opplevelser som mobbing, seksuelt innhold eller seksuelle meldinger på nettet. Denne gruppen har mindre motstandskraft når de bruker Internett enn andre barn, noe som kan gi hyppigere og intense negative reaksjoner.

Tendens

— Dette er en klar tendens i alle europeiske land. Hvilken strategi barna bruker for å håndtere dårlige erfaringer på nettet avhenger av hvordan barna har det utenfor nettet, sier Elisabeth Staksrud, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun er ansvarlig for undersøkelsen i Norge.

25.142 barn i alderen 9–16 år som bruker Internett, samt én av deres foreldre, i 25 europeiske land har deltatt i undersøkelsen, som er den største i sitt slag i Europa.

— Barn med psykiske vanskeligheter som ensomhet, depresjon og adferdsproblemer har en tendens til å bli passive — de håper problemet vil gå over av seg selv, men klarer ikke å gjøre noe konkret for å hjelpe seg selv eller be om hjelp fra andre, sier hun.

Les også

Digitale før de har lært å snakke

Like entydig er konklusjonen om at det å begrense barnas nettbruk nødvendigvis ikke er løsningen. Tvert imot kan en restriktiv holdning hos foreldre på barns nettbruk hindre barna i å utvikle en egen motstandskraft mot det de utsettes for på Internett.

Dårligst

— Vi ser at de barna, der foreldrene er restriktive eller negative, eller ikke har lagt til rette for internett, er de som er dårligst rustet til å håndtere det de utsettes for på nettet. Ungene er på nett uansett. Hvis de da utsettes for noe, har de ingen å henvende seg til. Jo større nettbruken derfor er hos foreldrene, jo større selvtillit har også barna til å takle nettet, sier Staksrud.

Les også

- I dag er konsekvensene av å dusje naken mye større enn tidligere

Undersøkelsen viser også at barn som starter sent med både nett og mobil bruker lang tid på å hente igjen sine jevnaldrende, som ofte starter som nettbrukere før de er i skolepliktig alder.

— Barn som holdes utenfor Internett stiller med dårligere sosiale kort i hverdagen. Dette handler derfor om å gi barn digital trening, bygge selvtillit og gi dem de rette verktøyene slik at de kan ta kontrollen over Internett selv, sier Staksrud.

Der foreldrene er flinke til å snakke med barna og nettaktivitet generelt og trygg bruk, gjør at barna lettere utvikler motstandskraft og vet hvordan de kan håndtere ubehagelige opplevelser. Hun mener det er viktig at barn blir opplært i hvordan de kan slette meldinger, blokkere folk som plager dem og å be om hjelp. Dette vil gi en positiv effekt og er med på å hindre skade.

Samsvar

Stian Lindbøl, prosjektleder hos Medietilsynet er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen. Han mener dette samsvarer med deres egen Barn og Medier-undersøkelse fra i fjor.

Den viste at rundt fem prosent av norske barn i dag opplever det som kalles digital mobbing. Undersøkelsen fra EU Kids Online viser at barn med digital selvtillit håndterer digital mobbing ved enten å slette meldinger eller å blokkere den som sendte innholdet. De uten digital selvtillit blir handlingslammet.

Les også

Når julen twitres inn

— Dette er en trend vi har sett lenge. De mest sårbare, som er svake i sosiale relasjoner i hverdagen, er de som oftest utsettes for flest problemer på nettet. Det er derfor ekstra viktig å sette inn en innsats mot de utsatte gruppene, sier han.

Må nå ut

Utfordringen ligger derfor i å nå ut til foreldrene.

— Dette er foreldre som gjerne heller aldri stiller opp hverken på foreldremøter eller temamøter om barnas digitale hverdag. Det er derfor viktig at denne informasjonen gis til sosiallærere, helsesøster, de som er i førstelinjen, sier Lindbøl.

I februar i fjor kom Medietilsynets undersøkelse Medieregulering og foreldre , om norske foreldres forhold til digital barneoppdragelse. Her svarte seks av ti norske foreldre ønsket tekniske løsninger for å beskytte barna på Internett og mobil.

Bistand

— Problemet er at de foreldrene som trenger digital bistand, ikke er de som roper om disse tekniske løsningene. Utfordringen er å nå ut til de rette foreldrene, de som trenger hjelp. Det er litt for enkelt å gi skolene ansvar for dette alene, digital oppdragelse er et foreldreansvar, sier Lindbøl.