Kultur

«Det grønne skiftet» er årets nyord

Resten av den årlige listen til Språkrådet over årets nyord preges av de ulike krisene Norge nå står overfor.

Språkrådet fikk mange tips fra publikum, og blant nyordene som ikke kom nådde listen var «skraller», «storbarnsforeldre» og «TV-fråtsing». http://www.tagxedo.com/

  • Thea Storøy Elnan
    Journalist

– Grunnen til at vi valgte «det grønne skiftet» er at det har er blitt et fast uttrykk i det norske språk, og uttrykket har preget nyhetsbildet gjennom hele året. Klimatoppmøtet i Paris gjør «det grønne skiftet» høyaktuelt. Ordet er det mest brukte av ordene på ti-på-topp-listen vår, sier Ole Våge, seniorrådgiver i Språkrådet.

I samarbeid med Gisle Andersen ved Norges Handelshøyskole plukker Språkrådet hvert år ut årets beste nyord. De blir ofte dannet av journalister som daglig bruker det norske språk, og alle nye ordformer som er blitt mest brukt det siste året hentes ved hjelp av et dataverktøy ut fra norske avistekster.

Hva betyr egentlig «det grønne skiftet»? Tre professorer forklarer det her:

Les også

Det grønne skiftet: Alt som kan lages av olje, kan lages av trær

I tillegg til hyppig bruk, er kreativitet, språklige kvalitet og levedyktighet kriterier for å havne på listetoppen (se faktaboks for full listeoversikt). Årets sjetteplass, «straksbetaling», også kalt «vennebetaling», som betyr å overføre penger til bekjente gjennom apper på mobilen, er et eksempel på dette siste.

– Vi prøver å finne ord som ikke bare er døgnfluer, men som vi tror vil feste seg i språket. Folk flest sier fortsatt «å vippse», men verbet er kun knyttet til ett produkt. Derfor tror jeg folk vil begynne å bruke «straksbetaling» når flere aktører begynner å tilby samme tjeneste, sier Våge.

Les Torstein Hvattums kommentar om kåringen:

Les også

Den pedalsosiale pappakroppen kan bli morgendagens ideal

Beskriver aktuell situasjon

«Det grønne skiftet», «flyktningdugnad» og «oljesmell» er alle tre emblemske nyord som beskriver tiden vi lever i. Aktualitet er et av de viktigste kriteriene, ifølge Våge, og de tre pallplasseringene på nyordslista er plukket ut med omhu.

– For Språkrådet er det viktig å observere hvordan språket utvikler seg og fremheve gode, norske ord for å vise at norsk er et rikt språk. Vi jobber for å hindre domenetap, altså at man begynner å bruke engelsk istedenfor norsk på ulike samfunnsområder, sier han.

Selv har Våge sansen for «tasteplass», egne rasteplasser langs veiene med nettforbindelse.

– Det er et kreativt ord som klinger veldig godt og som spiller på et etablert ord. Det er Trygg Trafikk og Gjensidige som skal ha honnør for dette ordet, sier han.

Det er helt Texas i Texas etter at de oppdaget det norske uttrykket:

Les også

Å nei! Vi er fersket av USA

– Lite oppfinnsomt

Sylfest Lonheim, Norges fremste språkviter, mener årets førsteplass er en opplagt kandidat.

– Nyordet har ikke eksistert som sammensetning før 2015 og står midt i det politiske spillet som har dominert dette året, sier han.

Han retter imidlertid kritikk mot listens manglende variasjon.

– Resten er sammensatte substantiv. Det er smell og olje, kropp og pappa. Alle bortsett fra to ord består av to substantiv satt sammen, og alle er dermed helt like. Språkrådet har ikke vært veldig oppfinnsomme, sier Lonheim.

Ta Aftenpostens ordtaksquiz:

Les også

Vet du hva det vil si å reise kjerringa?

Ikke redd for anglifisering

Norske nyord er ofte sammensatt av substantiver, ifølge Lonheim. Skandinaviske språk er fleksible og kan danne nyord bare ved å slå to ord sammen, i motsetning til for eksempel engelsk og fransk.

– Ingen må tro at norsk er et lite konkurransedyktig språk. Jeg er ikke redd for anglifisering, selv om yngre stadig krydrer talen med engelsk for å vise seg frem. Faren kommer først når bruksområder for norsk skriftspråk, som forskningsartikler, pensumbøker og møtereferat skrives på engelsk. Dét er skummelt, sier Lonheim.

Han har to favoritter på Språkrådets liste: «Nettvarde» og «asylbaron».

– De to kombinerer humor og kreativitet og forteller på en effektiv måte akkurat hva ordene betyr, sier han.

Les Trude Trønnes' kronikk:

Les også

Jeg kunne ikke mye om døves rettigheter før. Nå kjenner jeg en liten gutt – og jeg har oppdaget en ubehagelig sannhet

– Bra for miljøengasjementet

Ikke bare språkekspertene, men også mannen i gaten er fornøyd med Språkrådets valg av nyord. Fire på gaten fikk følgende spørsmål:

  1. Hva synes du om at «det grønne skiftet» er vinner av Språkrådets nyordskåring?
  2. Hva er ditt favorittnyord, uavhengig av Språkrådets liste?

Malene (19) og Benjamin (19)

  1. Det har vi aldri hørt om før, men det virker som et kult ord som kan bidra til mye engasjement rundt klimaproblematikken. Det er bra at

IMG_7243_doc6ne3pbgjjrdybklr9g0-1.jpg Thea Storøy Elnan

Språkrådet fokuserer på miljø.

  1. Vi sier veldig mye «ish». Det er ikke et selvstendig ord, men heller en ordending, som betyr «sånn ca.». Vi bruker det vi ikke har lyst til å høres bestemt ut, men slippe å være partisk.

Asle (73)

  1. Det er en politisk aktuell ordsammenstilling jeg har hørt før, men som jeg ikke har så mange formeninger om. Miljøpartiet de Grønne kommer

IMG_7245_doc6ne3pc5t82f1h9w7x6xa-1.jpg Thea Storøy Elnan

nok til å erobre dette ordet.

  1. Mitt favorittord for tiden er «realitetsorientering», et ord som blir stadig viktigere med flyktningstrømmen. Det betyr å se fakta i øynene, tenke seg om to ganger.

Amal (21)

  1. Det er et fint ord som jeg tror vil få folk til å søke mer kunnskap om grønn politikk etter hvert som de tar det i bruk. Hva vi snakker om påvirker

_MG_7257_doc6ne3pcjtf8z10m84c9g0-1.jpg Thea Storøy Elnan

oss.

  1. «Gingovida» er et substantiv jeg og en venninne tok fra en Kim's potetgull-reklame for noen år tilbake, og som vi bruker for å omtale kjekkaser. Det betyr at en fyr er fin å se på.

Thorvald (17)

IMG_7273_doc6ne3pin2hr74iegk6vj-1.jpg Thea Storøy Elnan

  1. Jeg synes ordsammenstillingen klinger godt, kanskje det vil gjøre folk mer engasjerte i miljø.2) Jeg bruker adjektivet «classy» ganske mye. Det betyr stilig, eller stilfullt, men er ikke så langt eller gammeldags. Jeg bruker det om ting som ser bra ut eller som kommer fra øvre klasse.

Se Aftenposten Kultur baksnakke kulturlivet i nytt program:

Trenger du TV-tips? Her er ti serier du bør få med deg i høst:

  1. Les også

    Urban Eatery - røft og lekkert på Solli plass

  2. Les også

    Ikke dårlig, bare intetsigende av Coldplay

  3. Les også

    En klassisk, men ærlig skive om kjærlighetsbrudd fra Maria Mena

Les mer om

  1. Språket vårt
  2. Språkrådet
  3. Språk

Språket vårt

  1. KULTUR

    Vanligvis er ikke dette noe for deg

  2. KULTUR

    Setter du punktum på slutten av meldinger?

  3. KULTUR

    Hvor høflig skal du være før du skyter en annen i hjertet?

  4. KOMMENTAR

    Nå henger det kommaregler på do, dere

  5. KULTUR

    Helene Uri: – Min favorittbok er gratis og tilgjengelig for alle

  6. KULTUR

    Språkspalten: – Stakkars, han har kjærlighetsdysleksi