Rasisme mot asiater øker i USA. – Det er hjerteskjærende, sier Jessie Kong (19).
Siden Jessie Kong (19) skrev sitt første leserinnlegg på ungdomsskolen, har hun hatt en liten skrivespire i seg.
Navn: Jessie Kong (19)
Ukens unge stemme fordi: Rasisme mot asiater ser ut til å ha økt i USA. Flere mener det har klar sammenheng med at asiater får skylden for pandemien i USA. Jessie Kong (19) har skrevet et leserinnlegg hvor hun forteller om hverdagsrasismen hun opplever.
En 21-åring er siktet for å ha skutt og drept åtte personer på tre ulike spa-klinikker i Atlanta-området. Seks av dem hadde asiatisk opphav. Hvordan reagerte du på nyheten?
– Det har vært en rekke med enkelttilfeller av ekstrem hets og angrep mot asiater det siste året. Dette tilfellet er hjerteskjærende. Men vi må samtidig huske at det er mange slike tilfeller som ikke har kommet seg til forsiden av avisene.
Du skrev et leserinnlegg om rasismen du selv har opplevd. Hvorfor det?
– Jeg har alltid sett opp til frontfigurer som Malala som tør å ytre seg helt ufiltrert. Jeg følte at jeg manglet noen som talte mine hjertesaker, så da måtte jeg ta saken i egne hender. Siden jeg skrev mitt første leserinnlegg på ungdomsskolen, har jeg alltid hatt en liten skrivespire i meg.
Hvorfor skriver du akkurat nå?
– Jeg vil være en stemme for dem som ikke selv evner å ta opp kampen mot rasisme. For eksempel de små barna som er redd for å si ifra om hets i skolegården. Jeg har jo vært der selv.
Hvordan har reaksjonene vært?
– De fleste synes det er tøft at jeg skriver åpent om vanskelige temaer, men jeg har også fått spørsmålet «Hvorfor må du gjøre så mye ut av deg?», eller kommentarer som «Du må slutte å være så sensitiv». I tillegg må det nevnes at kommentarfeltene til innleggene mine er noe av det merkeligste jeg har vært borti.
Hva er det som er merkelig?
– Det er mye tankeløst der. Mye ignoranse og trangsynthet. Jeg leste for eksempel en kommentar fra en etnisk norsk som hevdet at hets mot asiater ikke eksisterte, fordi han ikke hadde vært borti det selv eller hørt om det før nå.
Du sier det er på tide at asiater står opp for hverandre. Hva legger du i det?
– Det har vært en mangel på asiater som snakker om rasisme. Black lives matter har fått mye velfortjent oppmerksomhet, men asiater har stått litt i skyggen alle disse årene. Jeg har følt at jeg kanskje har vært litt for lys i huden til å uttale meg. Jeg kan ikke presisere nok at når jeg snakker om hat mot asiater, er det absolutt ikke et forsøk på å bagatellisere Black lives matter.
Du nevner begrepet «idealminoritet» i leserinnlegget ditt. Hva betyr det?
– Idealminoritet er en kulturell forventning om at asiater skal være den perfekte minoritet. Det handler om at det forventes at vi skal være mattegenier med strake seksere på karakterkoret. Denne idealminoriteten er jo på mange måter en fasade hvor det ligger utrolig mye bak begrepet.
Hva tenker du om å bli stemplet som «idealminoritet»?
– Det er jo på mange måter positivt å bli stemplet som idealminoritet. Det betyr jo at man er hardtarbeidende, og det er jo for eksempel en fordel om man skal søke jobb. Men det kan samtidig skape et forventningspress om å alltid være på topp og velge det som er prestisjefullt, selv om det ikke nødvendigvis er det man selv vil.
Så hva bør vi gjøre fremover for å bekjempe rasisme mot asiater?
– Jeg tror man må begynne med seg selv og sine fordommer. Fordommer er jo noe man tilegner seg, ingen er født med det. Jeg er veldig for et tolerant samfunn hvor man kan snakke åpent om tabubelagte temaer. Det tror jeg er nøkkelen til et sterkt fellesskap.
– Jeg har flere ganger tenkt på hva mine «ubetydelige» leserinnlegg egentlig har å si, men samtidig ser jeg at folk blir mer oppmerksomme på at rasisme mot asiater faktisk skjer. Men hadde jeg sittet på det perfekte svaret, så burde jeg jo vært statsminister.
