Unge opplever sjikane på nett. Nå lanserer Aftenposten ti bud for kommentarfeltet.
Rauand Ismail (MDG) og Mathilde Tybring-Gjedde (Høyre) møter hat i kommentarfeltene. Nå står de sammen om et nytt initiativ fra Aftenposten Si ;D som ønsker å ta oppgjør med netthetsen.
I 2019 stilte Rauand Ismail til valg som bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Oslo. Dagene gikk med til debatter og dørbanking. Han var 19 år og full av energi og optimisme. En dag fikk han en telefon som ble et stort skår i valgkampgleden.
– En kollega fortalte at det var blitt lagt ut bilder av meg med kontaktinformasjon og hjemmeadressen min i anti-MDG-grupper på Facebook. Det ble oppfordret til hets og det som verre er, forteller Ismail.
Partikollegene anbefalte at Ismail ikke skulle dra hjem til seg den kvelden. De var bekymret for at det skulle skje ham noe.
– Jeg hadde opplevd hat før, men det var første gang jeg følte jeg måtte se meg over skulderen.
Oppgjør med hetsen
I dag er Ismail bystyrerepresentant. Han er også nestleder i Oslo MDG og leder for 17. mai-komiteen i hovedstaden.
Som homofil MDG-er med innvandrerbakgrunn er Ismail fremdeles skyteskive for mange. Partiet har tett kontakt med politiet, og de forsøker å anmelde det mest alvorlige. Slike kommentarer er likevel i mindretall. Ifølge Ismail er den største utfordringen en generell mangel på folkeskikk i kommentarfeltene.
– Når jeg uttaler meg, går kritikken ofte på meg som person og ikke politikken, sier han.
Ismail er ikke alene. En fersk undersøkelse fra Medietilsynet viser at én av ti har opplevd sjikane på nett. Andelen er én av fem i alderen 16 til 24. Ungdommens ytringsfrihetsråd skriver i en ny rapport for Norsk PEN og Fritt Ord at netthets er en av de største utfordringene for ytringsfriheten i Norge.
Kommentarfeltets ti bud
Nå ønsker Ismail et oppgjør med ukulturen. Sammen med ni andre unge debattanter har han i regi av Aftenposten Si ;D utviklet «kommentarfeltets ti bud»: et sett kjøreregler for en vennlig samfunnsdebatt. Budene skal ligge nederst i alle Si ;D-artikler på nett, altså rett over kommentarfeltet.
– De skal gjøre at man tenker seg om før man skriver, forteller Ismail.
Vil bevisstgjøre
De ti ulike skribentene som har bidratt til prosjektet, representerer ulike deler av det politiske spekteret.
Si ;D-ansvarlig Amalie Lereng sier at tiden var overmoden for en «Svar saklig-plakat».
– Vi vet at mange unge vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten fordi de er redde for hets i kommentarfeltene. Forhåpentlig vil disse budene føre til at flere unge tør å melde seg på i samfunnsdebatten, sier hun.
– Vil nettrollene endre oppførsel ved at man spør pent?
– Vi tror ikke at et slikt initiativ vil føre til endring over natten, men vi håper det vil føre til bevisstgjøring.
Sammen mot polarisering
Budene blir møtt med åpne armer av stortingsrepresentant for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde. Hun skrev selv ofte i Si ;D som ungdom.
– Jeg har opplevd å bli tolket i verste mening eller satt i bås, enten det er på grunn av alder, kjønnet mitt eller fordommer mot familie. Det verste er når noen trekker intensjonene dine i tvil.
Tybring-Gjedde tror Si ;Ds ti bud for kommentarfelt ikke bare vil forebygge stygge kommentarer, men også hjelpe unge debattanter.
– De beskriver godt de vanligste hersketeknikkene. Det gjør det lettere å gjenkjenne og takle dem.
For Tybring-Gjedde er det viktig at debattanter på tvers av det politiske spekteret står opp mot hets og hersketeknikker.
– Vi må stå sammen mot nettrollene og dem som forsøker å polarisere, sier hun.
Medieforsker: – Savner ett poeng
Også medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud trekker frem det tverrpolitiske utgangspunktet som en styrke ved «Svar saklig-plakaten».
– Det er viktig å ha noen felles prinsipper for dialog på tvers av politiske fløyer.
Hun sier hun applauderer budene, særlig det niende som sier at det er lov å endre mening og beklage om noe kom feil ut.
– Det bør man bli flinkere til i debatter, sier hun.
Thorbjørnsrud legger til at hun savner ett poeng i budene slik de står nå:
– De er kanskje for rettet mot dem som går hardt ut. Jeg savner en oppfordring til dem som føler de ikke tør å skrive noe i det hele tatt. Vi trenger de mer forsiktige stemmene for å få en mer balansert debattkultur.
En vennlig valgkamp
Det ønsker også Rauand Ismail når han nå går inn i ny valgkamp. Han er Oslo MDGs fjerdekandidat til årets stortingetsvalg. Ønsket er en høst med et vennlig debattklima.
– Vi er ikke et kaldt samfunn, så vi må slutte å få det til å virke sånn i kommentarfeltene.
