Kultur

Filmanmeldelse av «Bad Luck Banging or Loony Porn»: Provokativ rumensk pandemi-satire

Denne rumenske provokasjonen ønsker å røske deg ut av pandemiens slumrende tilstand. Den greier det nesten.

Lærereren Emi (Katia Puscariu) nekter å la seg pille på nesen av fordomsfulle foreldre.
  • Kjetil Lismoen

Den rumenske filmbølgen fra de siste 25 årene har ofte bestått av langsomme og absurde skildringer av korrupsjon og statlig inkompetanse.

Denne Gullbjørn-vinneren fra årets Berlinale er også av det selvpiskende slaget. Denne gangen rettes skytset like mye mot oss alle. Gjennom en spinnvill historie om noen sexopptak på avveie, blir vi konfrontert med årets frekkeste provokasjon fra en europeisk filmskaper.

Det hele starter som en satire over den hverdagen vi har gjennomlevd under pandemien. Snart forvandler den seg til en farseaktig dommedag over menneskelig dårskap.

Sexopptak på avveie

Dette kunne blitt et frekt lite kammerspill om våre småligheter og luner under krevende tider. Filmskaper Radu Jude signaliserer tidlig at han har større planer.

Etter at det nevnte sexopptaket er vist helt i starten, ser vi en av deltagerne i det: den respektable læreren Emi (Katia Puscariu). Hun vandrer formålsløst rundt i Bucuresti. Emi har oppdaget at opptaket er lagt ut på internett, muligens av ektemannen. Nå er hun på vei til rektor for å avgi en forklaring.

Underveis får vi en grundig innføring i uhøflig rumensk gatesjargong, for å si det mildt. Det er som om pandemiens maskepåbud får frem det verste i folk. Som ikke det var nok, lar Jude kamera feste seg ved de hesligste innslagene i bybildet – fra glorete reklameboards til sprekker i asfalten.

Foreldremøtet utvikler seg til en farse, der fordommer og konspirasjoner tar overhånd.

Folkedomstol med pornofilm

Men så, ganske uventet, går filmen over i et midtparti som er like overrumplende som det innledende pornosjokket. Vi får servert et slags essay om en rekke historiske fenomener og hendelser, fra begrepet blow job til den rumenske katolske kirken og hærens særegenheter.

Det hele formidles i en tilsiktet vulgær tone. Kommentaren er ofte tvetydig, iblant kryptisk. Jeg må innrømme at jeg falt av flere ganger, innen filmen gjenfant sitt hovedspor – som er foreldrenes oppgjør med lærerinnen som nå er avslørt som «pornoskuespiller».

I en improvisert domstol i skolens bakgård, insisterer oppbrakte foreldre på at pornofilmen skal avspilles. Da kan alle få se den og gjort seg opp en mening.

Sexopptaket med lærerinnen må avspilles for foreldrene, slik at alle kan få gjort seg opp en mening.

Er det snert nok i pisken?

Det som følger er en underholdende farse, med tilhørende overspill. Her møter vi på et galleri av rumenske arketyper fra øvre middelklasse som kappes om å være mest moralsk opprørt.

Den anklagede læreren viser seg å være en prinsippfast moderne kvinne som nekter å unnskylde seg. Hennes sexliv vedkommer ingen. Det var heller ikke hun som lastet opp opptaket. Hykleriet hos foreldrene er altså fullkomment. Men jeg hadde håpet at Jude skulle gi oss noe mer, utover forakt for og utdriting av besteborgere.

Den pisken som svinges i pornofilmen, burde det vært mer snert i her i det siste partiet. Likevel svir det å bli konfrontert med menneskenaturen på sitt mest selvrettferdige.

Filmskaperens konklusjon på sin dommedag er ikke til å ta feil av. Vi sitter fast i våre egne fordommer og besettelser, mens pandemien herjer, og klimaet går til helvete.

Vår karakter:

Vår vurdering:

4 av 6

Les mer om

  1. Filmanmeldelse
  2. Berlinalen
  3. Film
  4. Aftenposten Lørdag