Kultur

«Mitt lille land» - sangen som trøstet oss

I dagene etter terrorangrepene 22. juli økte lyttingen på låten «Mitt lille land» med 18.000 prosent.

Maria Mena fremførte Ole Paus' låt «Mitt lille land» under minnekonserten i Oslo Domkirke uken etter terrorangrepene.
  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

Terrorangrepene forandret musikkens betydning for oss. Noen få låter ble ekstremt viktige.

— Vi hadde ventet å se effekt på strømmingen av enkelte låter etter en så stor hendelse som terrorangrepene, men vi er overrasket over hvor sterk effekten faktisk var, sier førsteamanuensis Arnt Maasø ved Universitetet i Oslo.

Sammen med forsker Ragnhild Toldnes har han skrevet artikkelen «Mitt lille land: Sørgemusikk og sosiale strømmer» i den nye boken Musikk etter 22. juli , som lanseres under åpningen av Ultimafestivalen onsdag.

KOMMENTAR:

Les også

Når alle andre ord er brukt opp

Ekstrem økning

Boken, som gis ut av Norges musikkhøgskole og Ultima, ser på musikkens funksjon, bruk og endringer under og etter terroren som rammet Norge for tre år siden. I Maasø og Toldnes' artikkel ser de spesielt på Google-søk samt strømming og søk i musikktjenesten Wimp av låten «Mitt lille land».

Maria Menas versjon av Ole Paus' originallåt ble sentral for medier og folket etter 22. juli, sammen med blant annet «Til ungdommen». Låten ble blant annet spilt mye på TV2.

Menas versjon var ikke i Wimp, men tilgjengelig gratis på plattformen Soundcloud. Paus' versjon var tilgjengelig, også i en «trøsteliste» av låter som ble lagt ut noen dager etter terrorangrepet.

Søk etter og strømming av «Mitt lille land» hos Wimp økte med henholdsvis 17.897 og 18.803 prosent i perioden fra torsdag 21. til onsdag 27. juli.

Samtidig gikk den totale strømmingen av musikk ned med 26 prosent fredag 22. juli, sammenlignet med en vanlig fredag.

— Hele mediebildet endret seg drastisk den dagen, så klart. Disse tallene viser hvor aktivt folk leter frem musikk for å trøste seg, eller for å regulere en sinnsstemning. At musikk brukes slik visste vi, men her får vi det detaljert dokumentert, sier Arnt Maasø.

Les også: Derfor synger vi etter katastrofer.

Nye strømmetjenester

— Det ekstreme økningen har med utviklingen og spredningen av strømmetjenester å gjøre. I slike situasjoner var folk tidligere prisgitt det som fantes i hyllene hjemme, eller spesielt hva andre valgte å spille på radio. Med direkte tilgang til millioner av låter gjennom strømmetjenestene, endres bruken av musikk av hendelser og impulser vi får utenfra, om det så er terror, artister som dør eller pågående festivaler, sier Arnt Maasø.

I artikkelen skriver forfatterne om hvordan spesielt disse to enkeltlåtene ble musikalske symboler som markerte fellesskap og bidro til en samlende sorgprosess i dagene rett etter terrorangrepet.

— Store mediehendelser som dette har ulike faser. Én av disse er den seremonielle, og musikken som ble spilt mye etter 22. juli hadde helt klart en slik seremoniell funksjon. Dette bekreftes tydelig i strømmedataene. Musikk fyller en viktig funksjon i livene til folk i slike situasjoner, sier Arnt Maasø.

Økte igjen året etter

Dette vises også i tall for søkingen og lyttingen til «Mitt lille land» i et lengre perspektiv.

For eksempel økte bruken igjen da Maria Mena holdt konsert under Øyafestivalen knappe to måneder senere, og ved ettårsmarkeringen for terrorangrepene var «Mitt lille land» igjen det nest mest brukte søkeordet i Wimp, nå etter Justin Bieber.

— Dette viser at denne sangen er blitt et musikalsk minneobjekt for folk. Vi kommer nok til å se at dette gjentar seg hvert år fremover, sier Arnt Maasø.

To måneder etter terroren ble det også gitt ut et minnealbum, der Maria Menas versjon av «Mitt lille land» var med sammen med Ole Paus'. I et ellers svakt fysisk marked solgte det raskt 80.000 eksemplarer.