Kultur

Millioner til Nord-Korea-kunst

Morten Traavik har tidligere fått over to millioner kroner til Nord-Korea-prosjekter fra Kulturrådet. I sommer fikk han en million til.

Morten Traavik er kunstner, regissør og forfatter. Kallestad, Gorm

  • Ann Christiansen
  • Maren Ørstavik

Morten Traavik med diskokulen i 2008 - det første avmange besøk til Nord-Korea. Morten Traavik

Fem unge trekkspilltalenter fra Nord-Korea deltok i prosjektet The Promised Land i Nord-Norge i 2012. Morten Traavik

I 2012 ble 250 soldater fra garnison Sør-Varanger instruert av nord-koreanske instruktører og laget blant annet dette gigantbildet. Mikhail Slavin

Kunstneren Morten Traavik har gjort seg bemerket internasjonalt de senere årene med sine samarbeidsprosjekter med Nord-Korea.

Gjennom konsept-stunts som 17. mai-feiring i Pyongyang, konserter med nord-koreanske musikere og senest, et samarbeid med nordkoreanske og norske ungdommer til et politisk teater på Avant Garden i Trondheim, har han hisset på seg dem som mener at samarbeid med diktaturstaten er å bagatellisere hva som faktisk skjer i landet.

I en kronikk i mandagens Aftenposten, går Civita-historiker Bård Larsen hardt ut mot Traaviks Nord-Korea-prosjekter, og antyder at Norsk kulturråd ikke burde støtte ham.

Senest på forsommeren i år fikk Traavik tilsagn om støtte på tre millioner kroner fra Kulturrådet til et prosjekt som går over tre år (2014-2016). En tredjedel av dette dreier seg om Nord-Korea. Totalt har Traavik fått 3,1 millioner kroner til ulike Nord-Korea prosjekter fra Kulturrådet.

— Grundig diskusjon

Kulturrådets leder Yngve Slettholm sier at han oppfatter først og fremst kronikken som kritikk av Morten Traaviks politiske ytringer.

— Og det kan jeg godt forstå. Rådet hadde også en grundig diskusjon da vi ble orientert om fagutvalgets tildeling i møtet i juni, sier han.

Samtidig sier Slettholm at hvis man hadde hatt en avstemning blant rådsmedlemmene om hvem som sympatiserer med de politiske sidene av Traaviks kunst, ville det knapt fått noen støtte i rådet.

- Men det er viktig for oss å skille mellom politiske meninger og kunstneriske prosjekter. Og ikke minst å sørge for at den kunsten som politisk sett må sies å være kontroversiell og de ytringer som ikke er main stream, også får komme til orde. Det er en av Kulturrådets hovedoppgaver. Nettopp fordi vi ikke sympatiserer med ham, vil det være riktig å la kunsten slippe igjennom. Det skal ikke være politisk sensur av kunst, sier Slettholm.

- Hvilken verdi mener du hans Nord-Korea-kunst har?

Les også

«Kunstner lager underholdning av tragedie»

— Traavik er en internasjonalt anerkjent kunstner som jobber på flere arenaer og innenfor flere sjangre og kunstformer. Og det er ikke noen tvil om at Traavik er en betydelig norsk kunstner. Noe særlig utover det kan ikke jeg gå når det gjelder det kunstneriske. Det vurderes av Kulturrådets fagutvalg, sier Slettholm.

Kunstneriske kvaliteter

- Men samtidig blir prosjektene diskutert i rådet?

— Når saken er over en viss størrelse eller av prinsipiell art, kommer de til rådet, sier Slettholm.

Han bekrefter at det siste tilsagnet på tre millioner kroner i juni i år ble diskutert av rådsmedlemmene selv om tildelingen var gjort i fagutvalget, som har delegert vedtaksmyndighet. Dette skyldtes først og fremst størrelsen på tilsagnet til prosjektet A.I.D. (Arts Intervention Development) på totalt tre millioner kroner. Dette omfatter to kunstprosjekter. Til Nord-Korea-delen er tilsagnet på en tredjedel - en million kroner.

Ytringsmangfold

Slettholm sier at Kulturrådet er til for å skape armlengdes avstand mellom myndigheter og kunsten, og at det er rent kunstneriske kvaliteter som vurderes.

— Vi er også opptatt av at Kulturrådet ikke skal være noen meningssensurerende instans, sier han.

- Men det er noe annet å støtte med såpass mye penger?

Skal ytringsfriheten ha verdi, ligger det et ansvar for staten ikke bare å tillate, men aktivt å støtte opp om ytringsmangfoldet. Det gjelder også på andre områder, for eksempel medie- og livssynspolitikk. Dette er en del av en stor og vesentlig debatt, vi kan ikke bare støtte det alle liker. Det er vel så viktig å slippe frem det ikke-politisk korrekte.

Når det gjelder det nyeste tilsagnet, viser Slettholm til at Nord-Korea er en del av et større helhetlig prosjekt.

— Det hadde vært uakseptabelt hvis Kulturrådet skulle gå inn i et godt kunstnerisk prosjekt og trekke ut den delen man av politiske grunner ikke likte, sier Slettholm.

- Opprettholder fiendebildet

Bård Larsen er skoleeksemplet på hvorfor forholdet til Nord-Koreaer så statisk, mener kunstner Morten Traavik.

— Jeg synes synd på Bård Larsen. Han er en stadig ensommere kald-krigs-nostalgiker som kun argumenterer på prinsipielt grunnlag, et desperat brøl av uvitenhet og ignoranse, sier han.

- Det er folk som ham som opprettholder det groteske fiendebildet av Nord-Korea. Det er lett å sitte på trygg avstand og være indignert. Men vi har boikottet Nord-Korea nå i 60 år, og landet består fremdeles, sier Morten Traavik.

- Nyttige idiot

Traavik mener Larsen forsterker frontene mellom Nord-Korea og resten av verden.

— Han vet ikke hva han snakker om. Jeg har debattert med ham før, og vet at han ikke har vært i Nord-Korea, han kjenner ingen nord-koreanere, og har ikke en gang tatt seg bryet med å sette seg inn i hva prosjektene mine handler om, sier Traavik og legger til:

— Jeg vil gjerne poengtere at det er ingenting som gjør konservative nord-koreanske generaler så glade som folk som Larsen, som åpenbart ønsker å opprettholde fiendebildet. Hvis det er noen som er Nord-Koreas nyttige idiot, så er det Larsen, sier Traavik.

- Totalt skamløst

Per Ananiassen, teatersjef ved Avant Garden i Trondheim, reagerer også sterkt på Larsens kritikk.

— Vi jobber med scenekunstnere som jobber med temaer som det ikke nødvendigvis er konsensus om. Jeg har ingen problemer med å være enig i Larsens kritikk av regimet i Nord-Korea. Men å sammenligne det med Hitler-Tyskland er totalt skivebom. Hitler-Tyskland var et totalt industrielt system som hadde som mål å utrydde folkegrupper, henrette, begrave og skjule sine spor i de landene de okkuperte. Det er totalt skamløst av en person som kaller seg for tenker å sammenligne med et sånt system, sier han.

— Jeg vil poengtere at det å drive kunstkritikk uten å vært tilstede under presentasjonen er en underlig øvelse. Det bidrar til at jeg ikke kan ta kritikken seriøst, legger han til.

- Dobbeltmoralsk hykleri

Larsen trekker frem at Traaviks forsøk på å nyansere bildet av landet resulterer i å nyansere bildet av det totalitære regimet i stedet. Men det er ikke Ananiassen enig i.

- Morten Traavik tør det ingen andre tør. Han trekker frem menneskene som lever i et system som er svært komplisert å leve i. De lider ikke bare under en diktator, men også under et totalt fravær av diplomati som kunne ha bidratt til å lette menneskenes vilkår. Det er et dobbeltmoralsk hykleri at vi vet hvilke lidelser som utspiller seg, men svarer med et fullstendig fravær av politiske løsningsvilje og kommunikasjon, sier han.

Han trekker fram Larsens Civita-tilknytning.

- Civita er for meg like ensporet som mange av regimene de kritiserer, sier han.

— Jeg savner en åpning for refleksjon og kompleksitet. Larsen er med på en høyresidekampanje mot kritisk kunst, og bruker sin posisjon i Civita til å spre utrolig ugjennomtenkt analyse av ting han ikke har peiling på, kun med ideologiske siktemål. Å avslå en utstrakt hånd slik Larsen gjør, manifesterer bare de etablerte fiendebildene, sier han.

For Bård Larsen kommer ikke Traaviks kritikk som noen overraskelse.

— Jeg mener Morten Traavik blander sammen det som måtte finnes av et sivilsamfunn med den totalitære staten Nord-Korea er. Han har tatt på seg en umulig oppgave å kommunisere med dette sivilsamfunnet, mens vi vet det sitter representanter for overvåkerne og følger med. Sier deltakerne i Traaviks prosjekter noe galt, går det utover familien deres. Dette vet vi, sier Larsen, som er historiker og har totalitære samfunn som sitt fagområde.

- Kulturprosjekter kan bidra til å åpne opp

Larsen kritiserer ikke det å støtte kulturprosjeter i Nord-Korea, men kaller Traaviks prosjekter for kommi-kitsj (kommunist-kitsj) som spiller på den kalde krigens metaforer.

— De er i sin fulle rett til å dele ut støtte til disse prosjektene, og jeg har også rett til å si hva jeg mener om dem. Etter min oppfatning er ikke Traaviks prosjekter egnet til å bevege det totalitære samfunnet han forholder seg til.

- Men kan ikke nettopp kunst- og kulturprosjekter bidra til å åpne opp totalitære samfunn?

— Jo, det kan være en helt avgjørende kile til å nå inn i et lukket samfunn, og jeg er ingen tilhenger av kulturell boikott. Men Traaviks prosjekter har ikke denne effekten. Dessuten er det alvorlig når Traavik nærmest latterliggjør vitnesbyrd fra fangeleire i Nord-Korea, sier Larsen.

  1. Les også

    Kulturutvalg ville ikke støtte israelsk-norsk danseprosjekt

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Nord-Korea-kunstner Morten Traavik: Jeg ville vel neppe blitt trodd hvis jeg sa jeg ikke liker å provosere

  2. KULTUR

    I sin bok «Forræderen» gir Morten Traavik deg en følelse av å være i verdens mest lukkede land

  3. KULTUR

    Festspillene blir beskyldt for å sette opp «unyansert hvit mannlig populistisk dritt»

  4. KRONIKK

    Nordkoreansk idrettsungdom fostres frem i elitefabrikker | Bård Larsen

  5. VERDEN

    Nord-Korea skjøt opp missil: Trump vil ha strengere sanksjoner

  6. SPORT

    Det sitter langt inne å juble for forbrødring når et folk rett på den andre siden av grensen pines