Hvordan vet man egentlig forskjellen på nummenhet og sinnsro? Spørsmålet som dukker opp mot slutten av Hanna Stoltenbergs gode debutroman Nada, kunne muligens aldri blitt stilt i en annen tid enn vår egen. Det er i hvert fall lett å tenke at den slags grublerier tilhører en moderne virkelighet og en privilegert middel- og overklasse.

Stoltenberg har utvilsomt et godt øye for flere sider ved denne virkeligheten. I Nada reiser eksempelvis en velstående biperson på meditasjonsleir «[…] for å rense hodet og kroppen for ’giftig påvirkning’ […]».