Kultur

Økende hat og vold mot journalister over hele verden

Pressefriheten får stadig dårligere kår, også i land som tidligere ble regnet som trygge for journalister. USA er nå kategorisert som et problematisk land for pressen å jobbe i.

USA faller på pressefrihetsrangeringen fra 45. til 48. plass. Pressefriheten i USA var tidligere regnet som «tilfredsstillende», men har nå blir degradert til «problematisk». Her er journalister på kontoret til president Trump, som har utpekt journalister som fiender av folket. Foto: CARLOS BARRIA / X90035

  • Caroline Enge

– Dette er for så vidt en oppsummering av det vi har sett de siste årene. Det er kanskje ikke så mye verre enn fjoråret, men i et lengre perspektiv er det en veldig bekymringsfull utvikling, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening Arne Jensen.

Den årlige rapporten fra den internasjonale journalistorganisasjonen Reportere Uten Grenser (RSF) tegner et dystert bilde. Pressefriheten er under press de fleste steder i verden. Blant landene som faller mest på rangeringen er land som tidligere er regnet som trygge, deriblant USA.

Også i flere autoritære regimer har situasjonen forverret seg det siste året.

Norge på topp

Norge topper rangeringen for tredje året på rad. Sverige faller fra andre til tredjeplass på grunn av økende hets i sosiale medier.

Men også i europeiske land som Malta, Slovakia og Bulgaria er journalister blitt drept det siste året. Rapporten påpeker at det særlig er journalister som undersøker korrupsjon og underslag som er utsatt.

  • Les også: Tre av ti NRK-journalister har opplevd vold, trusler eller trakassering

– Statsledere hisser til hat og vold

RSF skriver om økende frykt og utrygghet blant journalister, og at mange statsledere aktivt motarbeider og pisker opp hat mot mediene:

«Den fiendtlige innstillingen mot journaliser som mange statsledere uttrykker, hisser til stadig flere alvorlige voldshandlinger. Dette har ført til et nivå av frykt og fare for journalister vi ikke har sett før».

Rangeringen er basert på en spørreundersøkelse blant eksperter om en rekke kriterier for pressefrihet i 180 land. RSF plasserer landene i seks kategorier fra en situasjon som betegnes som god til svært alvorlig.

I år har kun 15 land, eller åtte prosent, pressevilkår som regnes som gode.

– Vanskeligere å identifisere

Ifølge Arne Jensen blir det stadig vanskeligere å skille mellom land der man har pressefrihet og der man ikke har det.

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: HEIKO JUNGE

– Historisk sett var det sterkere skiller før. Nå ser vi at for eksempel Viktor Orbán i Ungarn er i ferd med å etablere det han kaller «et illiberalt demokrati». Det er jo en selvmotsigelse.

Blant landene som fortsatt defineres som demokratiske, gjør mange små grep fra myndighetene også sitt for gradvis å innskrenke pressefriheten. Blant annet at mektige personer som støtter regimet kjøper opp og overtar kontroll over mediene.

– De skaffer seg kontroll over mediene på en måte som er vanskeligere å identifisere enn tanks som kommer rullende, sier Jensen.

USA fra tilfredsstillende til problematisk

Blant landene som faller på indeksen er USA. Etter to år med Donald Trump som president, har landet falt ned fra 45. til 48. plass. Pressefriheten i USA var tidligere regnet som «tilfredsstillende», men har nå blir degradert til «problematisk».

I 2018 ble USA også et av de dødeligste landene for journalister, etter at fem ansatte i lokalavisen Capital Gazette i Maryland ble skutt og drept.

RSF mener journalistene motarbeides av institusjonene de forsøker å dekke. I tillegg til trusler om vold, blir de også truet med søksmål og nektet adgang.

Journalist Jamal Khashoggi ble drept av personer med tilknytning til det saudiarabiske regimet i fjor. Foto: LEFTERIS PITARAKIS

Donald Trump har som kjent kalt mediene folkets fiender. Han har også utestengt enkelte journalister fra pressekonferanser i Det hvite hus.

RSF er bekymret for at situasjonen i USA også får internasjonale konsekvenser, etter at journalisten Jamal Khashoggi ble drept i Istanbul i fjor høst.

Til tross for at de fleste mener saudiske myndigheter må holdes ansvarlige for drapet, vil ikke Trump kritisere landet.

Sensurerer eller kobler ut internett

Land i Øst-Europa og Sentral-Asia er fortsatt langt nede på listen. Russland og Tyrkia kalles begge «pionérer i undertrykking» i rapporten.

Tyrkia, på 157. plass, har få uavhengige medier igjen etter at den største mediegruppen ble overtatt av et regimevennlig konsern. Det er også det landet hvor flest journalister sitter i fengsel.

Les også

Khashoggis barn har fått luksusvillaer og «blodpenger» etter drapet på faren

Russland, som er åtte plasser foran Tyrkia, har også hatt mange tilfeller av vold og arrestasjoner av journalister. I tillegg sensurerer myndighetene nettsider og søkemotorer.

Sensur på internett er vanlig i mange land, ifølge rapporten, som trekker frem at både Tadsjikistan, Azerbadsjan og Kasakhstans myndigheter ofte kobler ut internett med vilje for å hindre protester i å spre seg.

Demonstrasjoner for pressefrihet i Tyrkia har hatt liten effekt. Det finnes ingen land i verden som fengsler flere journalister Foto: OSMAN ORSAL

Nederst på rangeringen er kanskje ikke så overraskende autoritære regimer som Turkmenistan, Eritrea, Nord-Korea og Kina. Andre land hvor vold mot journalister er blitt vanlig er India (140. plass) og Venezuela (148. plass).

Les også

Flere land skrur av internett når misnøyen ulmer

Fremgang i Afrika

Selv om situasjonen i en rekke afrikanske land også ser dårlig ut, er det noen lyspunkter. Etiopia og Gambia har gjort store fremskritt og klatrer dermed på rangeringen.

Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed trekkes frem som en viktig årsak til at Etiopias pressefrihet er i ferd med å bli bedre. Her er han sammen med Muferiat Kamil, som er president i Etiopias nasjonalforsamling. Foto: TIKSA NEGERI / X03719

Det mener førsteamanuensis Terje Skjerdal ved Mediehøgskolen Gimlekollen er gledelige nyheter.

– Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed har gjort mye for å forbedre pressefrihetssituasjonen, blant annet å løslate journalister fra fengsel og tillate nettsteder som tidligere var blokkert. Han representerer en ny generasjon statsledere i Afrika som tror på en åpen og fri debatt, sier Skjerdal.

Terje Skjerdal, førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

Han skal selv til Etiopia på en pressefrihetsmarkering i mai.

– Dette viser at et afrikansk land med en autoritær tradisjon kan adoptere moderne pressefrihetsidealer. Så gjenstår det å se hvordan det utvikler seg, men dette vil bli lagt merke til både i Afrika og utenfor, sier han.

Han påpeker at landene har svært ulike utgangspunkt når det gjelder pressefrihet.

– Det er veldig vanskelig å sammenligne på tvers av land slik denne statistikken gjør. Vi må huske at det som er enkeltepisoder av vold og trusler mot enkelte aviser og journalister i noen vestlige land, er helt dagligdags i andre land.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Demokrati
  3. Vold
  4. Medier
  5. Ytringsfrihet
  6. Donald Trump

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Han fikk Nobels fredspris for en historisk fredsutvikling på Afrikas horn. Hverdagen kom raskt tilbake.

  2. KULTUR

    Tirsdag åpnet hovedforhandlingene i rettssaken mot den prisbelønte journalisten Maria Ressa

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Urovekkende utvikling i Etiopia

  4. DEBATT

    Forsvar Hviterusslands forfulgte journalister!

  5. KRONIKK

    Koronakrisen setter pressefriheten under press

  6. KRONIKK

    Norge har tapt verdens største fredsinvestering