Kultur

Superpularen er en klikkhore

Atle Berges roman må være skrevet etter løsbladsystem.

  • Rune Hallheim
    Rune Hallheim
    Journalist

For de sent ankomne: Klikkhore er betegnelsen på en journalist eller et nettsted som jager lesere og oppmerksomhet ved å konstruere pirrende titler som ikke har forankring i virkeligheten. Eksempelvis: Du vil ikke tro hva som skjedde da jeg ikke hadde sex med kronprinsessen . Heller ikke de trykte medier har vært fri for denslags, selv om dette er et fenomen som særlig er knyttet til internett.

Noen vil kanskje høre singlingen av glass i det fjerne, når dette står på trykk i Aftenposten. Men det får vi kanskje tåle, for den gode saks skyld.

Muligens er det mediekritikk som er ærendet når Atle Berge har skrevet romanen Superpularen . Og kan man da si at kritikken er velrettet når en avis som Aftenposten bruker spalteplass på å anmelde Superpularen ?

Leserfrieri

Kanskje. Men aller først: Superpularen handler om den seriøse novelleforfatteren Aleksander Martinson, som har fridd til bokleserne – og ikke minst kjøperne – ved å gi ut den ikke veldig seriøse romanen Superpularen . Om en mann som driver med det som tittelen antyder. Samtidig har en taxisjåfør gjort det til en livsoppgave å skrive ned alt som passasjerene hans sier om Superpularen . Etter hvert finner han — taxisjåføren altså - ut at stoffet kan bli til en bok. Det eneste han mangler i boken, er forfatteren Martinsons kommentar. Når Martinson blir funnet myrdet, blir sjåføren mistenkt for mordet.

Atle Berge er ikke en umorsom forfatter. Han observerer og tenker:

«Noko av det som skil menneske frå dyra, er ei unik evne til å ta dei minst betydelege tinga mest alvorleg. Denne evna er først og fremst synleg i språket. Dei fleste av oss snakker og skriv for eksempel mykje meir om trening enn vi faktisk trener. Historia viser oss at dette mest sannsynleg er djupt menneskeleg og derfor neppe noko vi kjem til å klare å forandre.»

Lappet sammen

Neida. Det problematiske med denne boken er ikke at forfatteren tenker og resonnerer omkring tilværelsen, det må være ham vel unt. Men det virker som om det meste er skrevet etter et slags løsbladsystem som noen i siste instans har lappet sammen til et helhetlig verk. Eller forsøkt å lappe sammen, for å være mer presis.

For det skal litt mer enn en smart tittel til for å lage en roman. Denne romanen har det så travelt med å bevege seg på forskjellige nivåer at den snubler i sine egne bein. Den resonnerer, den parodierer, den erotiserer, men fremfor alt snubler den, der den beveger seg mellom sarkasmer og orgasmer.

I en annen tid og med andre støtteordninger ville denne boken kanskje bli kalt for en humoreske. Men den ville ikke blitt morsommere av den grunn.

Bok Roman

Superpularen

Atle Berge

Samlaget

Les mer om

  1. Anmeldelse