Kultur

Vidvinkel mot videokunsten

Stian Grøgaard, George Morgenstern, Ragnar B. Myklebust, Marit Paasche: <br></br> ØYE FOR TID. <br></br>Om video, kunst og virkelighet<br></br> Unipax og Statens kunstakademi<br></br> Video er vår tids mest tilgjengelige form for opptak av virkelighet. En ujevn antologi tegner feltets teoretiske konturer.<br></br>

  • Lotte Sandberg

Spranget er stort fra 1970-årenes beskjedne presentasjoner av videokunst på små, flimrende TV-skjermer til vår tids ambisiøse installasjoner der opptil flere projektorer og hele husvegger kan være i bruk. Også utstillingsrommet speiler utviklingen — man har gått fra enkle white cubes til teknisk krevende black boxes, eller noe uavklart midt imellom. Direktør ved Kunstverein i München, Maria Lind, går så langt som til å hevde at vi må "venne oss til å omgå kunst på måter som minner om kino- og teaterforestillingen".Også utenfor kunstverdenen, eksempelvis innenfor familiens små og store begivenheter, er videomediet eksplosivt alminneliggjort som opptaks- og dokumentasjonsform - ikke minst som følge av digitaliseringen. Og kanskje henger dets kunstneriske status nettopp sammen med anvendelighet, alminneliggjøring og kommentarmulighet.

Jeg ser

Inntil nylig har det vært skrevet påfallende lite om videokunst - også internasjonalt. Sist vinter utkom amerikanske Michael Rush' rikt illustrerte oversiktsverk "video art" (forlaget Thames and Hudson). Nå foreligger den norske artikkelsamlingen "Øye for tid. Om video, kunst og virkelighet", redigert av Stian Grøgaard, George Morgenstern, Ragnar B. Myklebust og Marit Paasche. Gjennom intervjuer og analyser presenteres leseren for flere innganger til mediets kjennetegn. Boken er uten illustrasjoner, og dessverre holder flere av bidragene en armlengdes avstand til stoffet. Video betyr "jeg ser" på latin. Men hvem er det som ser, spør Stian Grøgaard i en innsiktsfull og problematiserende innledning, som syr bokens åtte ulike artikler og intervjuer sammen, ved siden av å reise vesentlige spørsmål ved mediets egenart og de måter det brukes på i samtidskunsten: Er seeren den som ser video, eller er det videoøyet som zoomer inn betrakteren på en måte som bare andre betraktere kan gjøre, spør Grøgaard igjen, og beskriver mediets egenart som en blikkveksling med en apparatur, mer enn bare et "synsobjekt".Boken gir et tydelig bilde av at skillet mellom "livsverden" og "systemverden" hverken er enkelt eller avklarbart: "I den stadig mer åpne passasjen mellom dem finnes det alltid et videokamera," skriver Grøgaard og Morgenstern i sluttartikkelen "Suprematisme for generasjon Flash" - bokens mest spekulativt dristige og lesverdige bidrag.

Refererende

Mangelen på en forklarende og diskuterende litteratur rundt videomediet må ha vært en vesentlig motivasjonsfaktor i arbeidet med den ambisiøse tekstsamlingen.Marit Paasches intervju med den svenske Maria Lind og Grøgaards og Morgensterns intervju med Norges første professor i videokunst Kjell Bjørgeengen utmerker seg, mens flere av bidragene fortoner seg uforholdsmessig stive og indirekte. Der intervjuene er konkrete, reflekterende og medienære, later bidragsyterne forøvrig til å foretrekke en utleggende stil, fylt med sitater og henvisninger. En slik skrivemåte har en tendens til å gå på bekostning av resonnementer, holdninger og synspunkter. Til tross for svakheter er det likevel et betydelig felt i samtidskunsten som her konstitueres teoretisk i en norsk sammenheng.

&lt;bord&gt;Foran kamera. &lt;/bord&gt;Paul McCarthys &quot;Pinocchio&quot; fra hans utstilling på Høvikodden i fjor.&lt;br/&gt;Et eksempel på en kunstner som bruker seg selv foran kamera, og gjerne også regisserer sitt publikum. Rolf M. Aagaard

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Anders de la Mottes nye krimroman er en kløktig og fengende intrige, men lovlig enkel samfunnsanalyse

  2. KULTUR

    Knausgård ute med ny personlig roman

  3. KULTUR

    Nina Lykkes roman i tredje opplag og solgt til Tyskland

  4. KULTUR

    Hverken satire eller alvor fungerer spesielt godt i Marit Eikemos nye roman

  5. KULTUR

    Nok en pris til «de skamløse jentene»

  6. KULTUR

    Litteraturkritiker Kjell Olaf Jensen er død