Kultur

Naboer skremt av Melgaards dødshus

Kunstneren Bjarne Melgaards boligprosjekt «A house to Die in» vekker sterke reaksjoner i nabolaget på Ekely. Men både byantikvar Janne Wilberg og kulturbyråd Hallstein Bjercke er positive til prosjektet.  - Det vil være en berikelse for byen, sier kulturbyråden. 

Modell av hovedhuset «A house to Die in». -Vi er i dialog med alle parter og forholder oss til vanlige frister, men det tar lang tid, sier arkitekt Jenny B. Osuldsen i Snøhetta Arkitekter.
  • Heidi Borud
    Heidi Borud
    Kulturjournalist

Tomten er fredet etter kulturminnevernloven og naboene er bekymret for hvordan området vil bli med Melgaards såkalte dødshus: A house to Die in. Naboene kjemper for å bevare en siste rest av området rundt Edvard Munchs vinteratelier på Ekely i Oslo.

Melgaards prosjekt inneholder bolig og atelier utformet som to hundehoder med fasade av svartbrent, forkullet eik og et tårn på 12 meter (første forslag var 16 meter). Huset er tredelt med delvis underjordisk hovedhus, atelier og tårn.

Dette skal etter planen bli Melgaards Oslo-bolig, hvor han kan jobbe, leve og dø

Kunstneren Bjarne Melgaards tegning var utgangspunktet for boligprosjektet og Snøhettas videre arbeid.

Positiv byrådMens naboene fortviler, er kulturbyråd Hallstein Bjercke derimot positivt til planene fra Melgaard og Snøhetta Arkitekter.

— Jeg synes det er et skikkelig kult prosjekt, og det er fantastisk hvordan det bryter med alle forestillinger om hva et hus er. Jeg tror dette kan bli en attraksjon, sier han. Men jeg har ikke gått inn i det prosessuelle i saken, med tanke på at dette kan bli en sak vi må ta stilling til senere. Men uten å ta stilling til saken,så tenker jeg at et slikt hus vil være en berikelse for byen, sier Bjercke.

Byantikvaren synes det er spennende

Også byantikvar Janne Wilberg er positiv og vil vurdere dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i kulturminneloven slik at samtidskunstneren skal få realisere sitt kombinerte kunst og boligprosjekt i Jarlsborgveien.

— Vi har vurdert tomten og mener det kan la seg gjøre, men vi har også stilt noen betingelser, blant annet har vi bedt utbygger om å redusere høyden på tårnet. I utgangspunktet synes jeg prosjektet ser spennende ut. Det er en kombinasjon av bolig og kunstprosjekt. Det er noe helt annet enn en fire etasjers blokk, sier Wilberg til Aftenposten.

- Hva sier du til naboene påpeker at området er fredet?

- Fredning betyr ikke en glassklokke-bevaring for alltid. Vi vurderer området for en mulig utvikling når vi får en søknad og avventer de endelige tegningene, sier Janne Wilberg.

Dobbeltbehandling

Samtidskunstneren Bjarne Melgaards boligprosjekt vekker harme blant naboene på Ekely i Oslo.

I denne utbyggingssaken er det tale om en såkalt dobbeltbehandling i Oslo kommune siden plan-og bygningsmydighetene er inne i bildet i reguleringsspørsmålet, i tillegg til byantikvaren som ser på fredingsspørsmålet.

Naboene fortviler

Flere naboer har uttalt seg offentlig i saken. Blant annet fotokunstnere Per Maning, som i Klassekampen uttalte:

« — Dette er en stor skandale som aldri hadde skjedd i noe annet land »

Til Aftenposten sier billedhuggeren Julia Vance at det er oppsiktsvekkende at byantikvaren omtaler byggeplanen som et spennende prosjekt som kan gi en opplevelse for dem som går forbi.

Billedhuggeren Julia Vance advarer mot Bjarne Melgaards byggeplaner ved Ekely.- Et slikt byggeprosjekt vil bety en ytterligere rasering av arven etter Edvard Munch, sier Julia Vance.

— Kikkut-tomten er del av et fredet område med totalt byggeforbud i følge kulturminnelovens paragraf 19. Det er ufattelig at byantikvaren vurderer å gjøre unntak fra vernevedtaket.- Hvis dette gjøres kan denne saken også skape presedens for andre fredede kulturminner. Det er klart at mange kan ønske seg denne indrefileten av en flott tomt, men å snakke om at noe er spennende i denne sammenheng er helt uinteressant og usaklig. Dette handler overhodet ikke om hva man synes om Bjarne Melgaard og Snøhettas boligprosjekt. Poenget er at tomten er fredet fordi dette er del av vår felles kulturarv, sier Vance.

- Hva er poenget med fredning med totalt byggeforbud om det uansett kan omgjøres? Et slikt byggeprosjekt vil bety en ytterligere rasering av arven etter Edvard Munch, sier Julia Vance.

Fortsatt dialog

Selvaagbygg AS eier tomten og Snøhetta Arkitekter har hovedansvaret for prosjektet sammen med Spor Arkitekter AS.

Arkitekt Jenny B. Osuldsen i Snøhetta sier at firmaet er i dialog med kommunen om reguleringssaken og at de avventer en avklaring. Hun ønsker ikke å gå inn saken nå.

— Vi er i dialog med alle parter og forholder oss til vanlige frister, men det tar lang tid og det er en komplisert sak, sier Osuldsen.

Det samme svarer plan- og bygningsmyndighetene i Oslo kommune.

— Vi er fremdeles i dialogfasen med søker Snøhetta Oslo As og Spor Arkitekter AS som gjør reguleringsarbeidet for Jarlsborgveien 2. Det er enda uklart når det endelige planforslaget vil bli sendt oss, men trolig vil saken komme til høring i løpet av 2015, sier Atle Jan Larsen, fungerende kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygingsetaten.

Les også

  1. Naboer protesterer mot Melgaards «dødshus»

  2. Her skal Bjarne Melgaard dø