Kultur

Trygve Hegnar – en uskjønn historie

Kritisk journalistikk om redaktør med flere roller.

Trygve Hegnar revolusjonerte norsk finansjournalistikk - og ble svært rik på veien. Her er han i 1972, året etter at tidsskriftet «Kapital» ble startet.
  • Jan-erik Ebbestad Hansen
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Biografi

_Hegnar

Outsider på innsiden_

Av: Asle Skredderberget

Forlag: Gyldendal

Vi vet jo allerede en god del om Trygve Hegnar og hans meritter i norsk næringsliv. For noen år siden skrev Niels Chr. Geelmuyden, Kapitals egen portrettlitterat, den offisielle biografien der Hegnar hadde regien.

Nå har Asle Skredderberget, tidligere næringslivsjournalist i Finansavisen , utfylt bildet med en uautorisert biografi. Det er blitt en uskjønn historie der maktpersonen Hegnar blir gjenstand for pågående, velinformert, kritisk journalistikk.

Det begynner med en de-fine-har-det-fælt-historie om Trygves oppvekst med fraværende far og alkoholisert mor i romslig leilighet på Oslos beste vestkant.

Men Trygve klarte seg godt, spilte i korps, ble god i håndball og begynte tidlig å skrive etsende innlegg i avisene. Den første av konene hans kan til og med fortelle at han var morsom, ikke så angstbitersk som han er nå.

Honnør

Skredderberget gir Hegnar honnør for det han har gjort for den kritiske, undersøkende finansjournalistikken i Norge. Han var outsideren som i Kapital for første gang gikk den etablerte finansfiffen etter i sømmene, og som senere utvidet virksomheten med Finansavisen og meninger om det meste.

Kapital ble Hegnars pengemaskin og en kilde til nysatsning. Etter en god del mer eller mindre pinlige nederlag klarte han med en del vellykkede investeringer å slå seg opp til en av Norges rikeste. Det er suksesshistorien.

.

Det Skredderberget er ute etter, er de mindre flatterende sidene ved fortellingen. Vi får høre hvordan Hegnar i oppbyggingen av Kapital på 70-tallet kopierte andres tekster uten å gi forfatterne tilbørlig kreditt. Han gir også en inngående skildring av Hegnars egoisme og smålighet overfor dem som jobbet gratis og som han var avhengig av i oppbyggingen av Kapital . Mer oppsiktsvekkende er dvelingen ved hvordan Hegnar etter Skredderbergets mening har utnyttet sin dobbeltrolle som finansredaktør og aktør i finansmarkedet.

I følge Skredderberget var Kapital et nyttig verktøy da Hegnar drev kapitalforvaltning for andre og selv skulle ut å kjøpe aksjer og eiendommer.

Dolket

Og så kommer historiene om vennene han har dolket i ryggen og alle dem han har hjemsøkt i spaltene, folk som ikke bare skulle tas, men som skulle tas om og om igjen. Det dreier seg om navn som Knut Kloster jr., Kristian Siem, Erik Must, Mona Høines, Ari Behn, Per Danielsen for nå å nevne noen få. I Hegnars selvforståelse dreier det seg trolig om et slags kritisk samfunnsoppdrag, i Skredderbergets fortelling koker mye ned til hensynsløs bølleopptreden og smålig hevngjerrighet.

Men blant damene er Hegnar populær. Hustruer, samboere og elskerinner blir omtalt etter tur, og spenstige aldersforskjeller behørig kommentert. Og leseren kan ikke unngå å få med seg at Hegnar foretrekker dem i de yngre årsklassene.

Det er driv over Skredderbergets fortelling. Resultatet er blitt et lite tiltalende portrett av redaktøren, finansmannen og privatpersonen Trygve Hegnar. Skredderberget har utvilsomt gått i en god skole de årene han var ansatt som journalist i Finansavisen .

Les også

  1. Ny biografi: - Hegnar bløffet om aksjer

  2. Bak Valebrokks forkledninger

  3. - Kåre Valebrokk var fascinert av Anders Lange