Kultur

En diva i Dior

Hun har full styring. Kommersielt beregnende. Svulstig. Maniert. Inderlig. Romantisk. Intellektuelt klar og sterk.Er Anne-Sophie Mutter verdens ledende fiolinist?

  • München
  • Erik Bjørnskau

«Du hører alltid at det er Anne-Sophie Mutter som spiller. Det er aldri tvil», fortalte en svært erfaren fiolinist, før jeg dro ned til Bayern – for å høre henne snakke.

Jeg har hørt henne spille et par ganger, og har lyttet, igjen og igjen, til CD-innspillingene. Blitt bergtatt av hennes versjoner av de store fiolinkonsertene og sonatene – Bachs, Mozarts, Beethovens, Brahms’ og Tsjajkovskijs mesterverk. Vivaldis Årstider.

Og nå Mendelssohns innsmigrende melodiske, overjordisk vakre fiolinkonsert i e-moll, som hun til 200-årsjubileet for den tyske høyromantikerens fødsel har spilt inn – på nytt – og det med orkesteret som faktisk urfremførte verket i 1845, Gewandhausorchester Leipzig.

I Diana-suiten.

Det er heller ikke tvil om at det er Anne-Sophie Mutter jeg får øye på, der jeg sitter utålmodig og venter i Louis seize-vestibylen til femstjerners hotellet Palace i det elegante strøket rundt Prinzregentenplatz nordøst i byen; at der er hun, sannelig, skjult bak store mørke solbriller, småløpende inn gjennom svingdørene og hastende oppover trappene, to og to trinn av gangen, med en heseblesende stylist på hjul, klar for en times samtale i hotellets Diana-suite, dekorert med jaktscener «aus Niederbayern».

Mendelssohn igjen.

Sporty og ungdommelig elegant, i svart designerskinnjakke, svarte jeans og støvler, og en kaskade av gyllenblond hårprakt i vilter allegro rundt et ansikt full av selvsikkerhet.

Hva er det med Mutter? Og hva er det med Mendelssohn? Hun legger ansiktet i alvorlige folder og tenker seg om.

–Jeg spilte inn konserten med Karajan og Berlin da jeg var 18. Hadde lagt den vekk, begeistringen hadde kjølnet, men... men så var det Kurt Masur (dirigenten) som hele tiden spurte meg, da vi holdt på med Beethoven, med Brahms... om jeg ikke til hans 80-årsdag kunne spille inn Mendelssohn igjen? Og du vet, jeg kunne bestige tinder for Kurt.

Så hun tok frem igjen partituret.

–Jeg forandret alle fraseringene, fingersettingen også, tenkte tempiene på nytt. Jeg tror jeg så stykket med nytt blikk. Det er en fascinerende prosess å gjenoppdage noe, og finne ut at lidenskapen er der!.

En genistrek.

–Hvorfor er dette gjennomromantiske, elegante men fjærlette Sturm und Drang-stykket på 25 minutter så, såå ..?

–Fordi det er en genistrek, ganske enkelt. Svarer professor Mutter – ganske enkelt – og stryker bort en lokk fra pannen.

–Hva som gjør Mendelssohn stor er det edle i hans lidenskap for musikk. Her er en ung manns sjel, ubesmittet av alt vulgært i livet.

Han er nærmere Mozart der enn de fleste andre.

Sier Anne-Sophie Mutter, romantisk selv – javisst er jeg det! – nå en moden, fortsatt svært vakker kvinne på 45 som føler at hun nå, på dette tidspunktet i livet, virkelig forstår en mann og en komponist som Mendelssohn.

–Jeg oppdaget humanisten. Nå som jeg selv ønsker å bidra, både sosialt og kulturelt, på andre arenaer, og gjør det, så føler jeg sterk beundring for et menneske som ikke bare laget vakker musikk, men som var så engasjert i livet rundt seg.

Hun nevner blant annet hans innsats for å gjenoppleve Bachs musikk, nyfremførelser av Matteuspasjonen og oppføring av et minnemonument for Bach i byen der den store barokkomponisten hadde vært kantor.

Ella og Krall.

Og så er det nettopp lidenskapen som kommer til uttrykk her.

–Første satsen i fiolinkonserten er markert «appassionato», og det betyr ikke bare lidenskapelig, det er noe av dette drivende, himmelropende som du finner i noe musikk. For eksempel i endel jazz, smiler Mutter, og betror at hun på fritiden lytter til Ella og Billie Holiday – men også til samtidsvokalister som Diana Krall og Madeleine Peyroux.

–Jeg har alltid hørt på jazzplater, så det er ikke bare på grunn av André, smiler hun, og kommer inn på vennskapet med (og fire års samliv med) André Previn (80), amerikaneren, komponisten, jazzpianisten – og eks-sjefdirigent for Oslo-Filharmonien.

Og det bringer oss naturligvis, mentalt, nordover til Oslo.

For ikke bare er Anne-Sophie Mutter aktuell med en Mendelssohn-CD, med Leipzig og Kurt Masur, der hun på samme plate også gir oss en av komponistens flotte sonater og hans Trio, begge med Previn ved klaveret.

Oslo i mai.

For sin Mendelssohn-turné denne våren har Mutter valgt nettopp Oslo-filharmonikerne, med sjef Jukka-Pekka Saraste ved roret, og åpningskonserten går i Vika onsdag 13. mai, før en europeisk rundtur med orkesteret til prestisjescener i Baden-Baden, Wien, Paris, London, Berlin, Hamburg, Köln og Düsseldorf.

Men for å sende enda noen avsluttende blomster til salig Mendelssohn:

–Du vet, jeg tror at i ham er det denne kombinasjonen som alle artister drømmer om, av kunstnerskap og det å bli et virkelig helstøpt menneske. En edel mann, sier hun drømmende. Det gjorde inntrykk å gå rundt i Mendelssohns hus i Leipzig, før hun spilte inn konserten med byens orkester.

–Det var litt som å komme hjem, smiler hun mystisk.

Men altså Oslo. Ja, vi må ikke tro det er kokettering. Hun har jo spilt med orkesteret flere ganger, og liker både atmosfæren og akustikken i Oslo Konserthus! Varm.

– Vi har gjort viktige konserter sammen, ikke bare Andrés fiolinkonsert, men også mye spennende samtidsmusikk. Jeg har bare gode minner med Oslo.

Nyskrevet på hjertet.

Hun bekrefter samtidig at det å spille nyskrevet musikk står hjertet nær. Snakker med stor entusiasme om russiske Sofia Gubaidulina og fiolinkonserten In tempus praesens, et stykke hun spilte inn i fjor, og som hun håper hun kan få spille med Oslo-musikerne også, en dag.

–Det er et virkelig godt orkester som alltid er entusiastisk for ny musikk. Og dét er et smart trekk for fremtiden, tror hun. Yngre publikum er mer åpen for samtidsmusikken.

Dessuten har hun spilt under Sarastes taktstokk før – i Sverige, eller i Finland? Hun gleder seg til samarbeidet.

Han er en sterk personlighet. Og det er hun også. Skal det gå bra?

–Vel, gode musikere har sterke personligheter, og vi tilfører alle noe personlig til musikken. Dessuten, sier Mutter med innlevelse, å skape musikk er noe du gjør sammen med andre, ikke mot andre.

Så Mendelssohn skal gjenskapes med Oslo. Det blir annerledes enn med Leipzig, naturligvis. –Nå har jeg nettopp spilt konserten med orkestrene i New York, San Fransisco, Montreal og London. Det lyder aldri likt, men det er fint.

Norske forbindelser.

Hun har jo flere sterke norske forbindelser? TrondheimSolistene, som hun har spilt inn to CD-er med, Vivaldi og Bach. Og hennes mentorvirksomhet for unge Vilde Frang Bjærke, som nå bor her i München?

Samarbeidet med trønderne har utviklet seg til vennskap, betror hun.

–Nei, så er de kanskje ikke verdenskjente. Men hva så? Det er ikke det som teller i livet, sier den verdensberømte solisten, og vi tror henne faktisk.

–Hva som teller i livet – og musikk er en livets skole, og livet er som en musikkskole, he-he, vel, det er hva slags folk du har å gjøre med. Ikke hvor gamle de er, hvordan de ser ut. Men hva som bor i dem. For et orkester handler det om karakterstyrke, draiv. Vilje. Jeg leter ikke etter berømmelse i livet, jeg ser etter menneskelige kvaliteter. Bare det. Og det har jeg funnet i TrondheimSolistene.

Vennekretsen.

–Og din stiftelse som hjelper yngre musikere, som Vilde, syv stykker i øyeblikket, hvorfor det?

–Vel det er slik at jeg selv var et ungt talent, og fikk uvurderlig hjelp av Herbert von Karajan. Et fantastisk menneske som jeg kunne snakke med om alt. Det var ikke bare musikk, han snakket om sport, om turer, fjellet, biler. CD-er – han lurte mye på hva som skulle skje på det feltet. Men altså hvorfor gjør jeg dette? Med stiftelsen Freundkreis Anne-Sophie Mutter Stiftung. Jeg vet av egen erfaring hvor fantastisk det er å ha en virkelig god lærer, og en mentor. Og hvor vanskelig det er å få tak i, og skaffe penger til, et ordentlig instrument. Så jeg er stolt av stiftelsen min, at alle studentene får individuell hjelp. Vi forsøker å skaffe oppdrag også, får komponister til å skrive for dem. Og når Vilde ringer meg en lørdag og kanskje trenger lege, ja, så hjelper jeg henne med det også.

Riktig valg.

–Anne-Sophie Mutter: mor, mentor, venn, men også diva, og en eventyrlig success-story?

–Så mange grunner, sier hun, nølende. Bevisste foreldre, en flink lærer fra hun var fem. Musikkglede, mange oppturer ... men, selvfølgelig, uten å ville det selv, uten lidenskap, pluss noen heldige øyeblikk, så kan toget gli forbi deg.

–Jeg gjorde kanskje de riktige valgene på riktig tidspunkt. Jeg er veldig takknemlig for det som har skjedd, sier hun stille

Vil ikke snakke for mye om slikt, men vi skjønner at det ikke kommer helt av seg selv. Og både form og utseende er noe hun jobber hardt med. Jogger så ofte hun kan, og trener i studio, når hun ikke øver. Og når hun ikke er mutter’n for to tenåringer som skal ha frokost og lunsj og kjøres til ballett og tennisleksjoner.

Og de flotte kjolene, de kommer fra .. ?

–Ja, de er alle fra Dior. Det glimter i øynene. John Galliano er hennes designer. Så vet vi det.

Men at hun er en verdensstjerne? Nei, hun rister på hodet. Sier vi at hun er verdens største fiolinist, og det sier vi gjerne, så sier hun at det er fryktelig snilt av meg å si det, en flott kompliment, men det er altså ikke slik hun ser på seg selv.

–Det jeg gjør i livet, vil jeg gjøre så godt jeg kan, det er min «olympiske» devise. Gi alt jeg har. Det er nok.

Hun spilte inn Mendelssohns fiolinkonsert med von Karajan og berlinerfilharmonikerne da hun var tenåring. Nå er det divaen Anne-Sophie Mutter som har tatt frem igjen konserten og to andre verk, for årets jubileums-CD.
Anne-Sophie Mutter sees oftere og oftere smilende på scenen ¿ livet og musikken går fremdeles hennes vei. Her med sin førstefiolin, en Stradivarius fra 1710, kalt Lord Dunn-Raven-fiolinen. Hun spiller aldri med «shoulder-rest», ¿¿Fordi jeg har en normalt lang hals, kommenterer hun.Anne-Sophie Mutter var sist i Oslo høsten 2007, da hun spilte Bachs konsert for to fioliner med Vilde Frang Bjærke (t.h.) og TrondheimSolistene. 13. mai står hun igjen på scenen i Oslo Konserthus