Kultur

20 millioner er ikke nok til å holde Operaen ren

I dag fredes Operaen i Bjørvika. Et vedlikeholds- og renholdsbudsjett på 20 millioner kroner per år ser ikke ut til å være nok til å holde det ferske kulturminnet fritt for søppel, ugress og skitt.

Mellom marmorhellene stikker det frem ugress og blomster. Operataket lukes to ganger i året. Foto: trygve indrelid

  • Robert Hoftun Gjestad
    kulturjournalist
  • Eldrid Oftestad

Ved søppelkassene foran inngangsdøren er det behov for en runde med børstebilen. Foto: trygve indrelid

Gul marmor? Eller brun av kaffesøl? Foto: trygve indrelid

De midlertidige trappene og byggestillasene foran operabygget bekrefter et rufsete inntrykk. Foto: trygve indrelid

At den hvite marmoren blir gul, ble første gang påpekt i Aftenposten før Operaen åpnet i 2007. Foto: trygve indrelid

Flere av marmorhellene har synlige sprekker. Foto: trygve indrelid

De røde markørene advarer mot løse og ødelagte heller ved inngangen til operataket. Foto: trygve indrelid

Aftenposten har gjort som 1,6 millioner besøkende, ruslet en tur rundt Bjørvikas storstue. I novembergråværet fant vi gule heller, ugress, ødelagte marmorplater, kaffesøl og sneiper.

– Vi bor i en by, og da blir det lett skittent. Men det er en utfordring å renholde. Det går ganske bra med vaskebilen. Men når det er kuldegrader, må den hvile. Og med kuldegrader er det så glatt og fuktig at soten setter seg godt, og det blir enda vanskeligere å renholde, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Rygh. Hun innrømmer at det er krevende å holde marmoren hvit.

– Hadde det vært bedre om Operaen gikk for granitt istedenfor marmor?

– Det vil jeg ikke si. Dette bygget ble valgt i en internasjonal konkurranse, og det ble den beste steinen.

Statsbygg er ansvarlig for renhold og vedlikehold av fasaden til Den Norske Opera & Ballett og har 20 millioner kroner årlig til renhold og vedlikehold. I tillegg kommer ekstrautgifter til renhold etter store arrangementer på operataket, som Justin Bieber-konserten i mai.

Ikke alltid fornøyd

Partner og daglig leder Kjetil Trædal Thorsen i arkitektfirmaet Snøhetta er glad for at operabygget fredes, men synes ikke vedlikeholdet og renholdet av bygget alltid er på topp. I 2008 utarbeidet Snøhetta en forvaltnings-, drifts— og vedlikeholdsplan for bygget.

— Det avhenger mye av været, og av og til kan det gå litt sent med vedlikeholdsarbeidet, sier han.

Thorsen forteller videre at det skal være en femårsbefaring i februar neste år, om blant annet vedlikeholdet av operabygget.

Ifølge Njaa Rygh i Statsbygg vil ikke fredningen av Operaen få noen konsekvenser for renhold og vedlikeholdsarbeid, men fredningen av bygget vil få konsekvenser når det er spørsmål om å gjøre store endringer.

– For oss er det viktig at den arkitektoniske kvaliteten av bygget bevares, sier hun.

Omstridt marmor

Helt siden Snøhetta for tolv år siden fikk oppdraget med å tegne den nye operaen i Bjørvika, har vedlikehold av den omstridte italienske, hvite marmoren vært et tema.

Da bygget sto ferdig i 2007, var marmoren allerede i ferd med å bli gul. Snøhettas prosjektleder Tarald Lundevalls løsning var børster og høytrykksspyler. «En vaskemaskin som i løpet av et par dager kjører over Operaen med børster og høytrykksspyler er nok til å holde aldringsprosessen i marmoren unna», sa han til Aftenposten. I dag er det en vaskebil som tar seg av renholdet av marmoren for å hindre at den blir gul eller grå av sot og skitt.

Renholdsbudsjettet på 1 million kroner, er en del av driftsbudsjettet på 15 millioner kroner. Vedlikeholdsbudsjettet kommer utenom og er på 19 millioner kroner. Det går til oppgaver som å skifte og rette på steiner, drenering og sikring mot sjøen. Det utføres ved behov.

— Det er et renholdsspørsmål. Tre ganger i uken rengjør en vaskebil taket og vinduer i menneskehøyde. I tillegg har vi en skikkelig opprydding av ugress på våren og etter sommeren når turistsesongen er over, sier Njaa Rygh.

Jordbær og kirsebær

- Hvorfor er det fortsatt ugress mellom steinene etter sommerens opprydning?

— Det er en kjempejobb å fjerne vekstene. Besøkende fra hele verden bringer med seg frø og jord som fester seg marmorsteinen. Marmor er et organisk material, og dermed dukker det hyppig frem ulike planter og vekster. Det er nesten noe kuriøst over plantene vi finner mellom steinene. Selv har jeg sett jordbærplanter og et kirsebærtre. Det er en krevende lukesjau å få det vekk, innrømmer hun.

Viktig signalbygg

Kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) ønsker seg et rent og pent operatak.

— Dette er blant byens viktigste ansikter utad. Det er viktig at et slikt signalbygg holdes i skikkelig stand, sier han.

- Fredning er en påminnelse om vedlikehold

Riksantikvar Jørn Holme står for den offisielle fredningen av Den Norske Opera klokken åtte i kveld, før konserten med Sir Simon Rattle og Berlin-filharmonikerne.

— Vi vil ikke legge så stor vekt på for eksempel den gule marmoren, som vil endre seg over tid. Men en fredning er blant annet en strengere påminnelse om behovet for godt vedlikehold av bygget, sier Jørn Holme.

Deler av bygget

Slik kommenterer riksantikvaren Aftenpostens ferske bilder fra selve bygget og området rundt Den Norske Opera.

Selve bygget og plassen rundt, publikumsfoajeen samt hovedsalen utenom scenen er det som i dag blir fredet.

Sal 2 og de mange verkstedene rundt om i bygget blir ikke fredet.

Flere grunner

Når Den Norske Opera nå fredes, havner den på en liste med andre sentrale, monumentale bygg som også teller Nationaltheatret, Nasjonalgalleriet og Den Nasjonale Scene i Bergen.

— Det er flere grunner til at bygget fredes. Det at Riksantikvaren feirer 100 år nå, er ikke en av disse, sier Jørn Holme.

— For oss er poenget alltid å se hva som er et sentralt kulturminne, og da er det også viktig å se inn i fremtiden. Selv om dette bygget er bare fem år gammelt, er Operaen arkitektur av verdensklasse og et bygg som har arkitektonisk verdi langt utenfor Norges grenser.

— Samtidig står bygget i et område der det akkurat nå foregår mye utbygging og store endringer. Uansett om det skulle komme et Munch-museum eller ikke til området, er det viktig at det er Operaen som setter premissene for alt av utbygging rundt, sier Holme.

Bedre prosesser

Riksantikvaren sier at det helt naturlig vil komme behov for både vedlikehold og endringer av Den Norske Opera i årene fremover, men at man gjennom fredningen sikrer seg at dette skjer på riktig måte.

— Gjennom fredningen sikrer vi gode prosesser på dette området. Alle endringer og alt vedlikehold skal skje på kvalitetspremisser, sier Jørn Holme.

Det er tidligere kjent at alle involverte instanser, Riksantikvaren, Statsbygg, Operaen og arkitektene, er enige om vern av Den Norske Opera.

Operaen åpnet i 2008 og blir fredet i dag. - Fredningen er en påminnelse om at vedlikehold og renhold skal tas på alvor, sier Riksantikvar Jørn Holme. Foto: trygve indrelid

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Ti år med Operaen: Her er øyeblikkene vi aldri glemmer

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    Eiendomskongen Olav Thon: - Jeg kunne klart meg fint som minstepensjonist

  3. KULTUR
    Publisert:

    Nye VG Helg: - Redaktøren ser ut til å ha tatt med seg sansen for avkledde kropper fra sin gamle avis

  4. KULTUR
    Publisert:

    Et annet syn på kulturen

  5. KULTUR
    Publisert:

    Anne Grete Preus: Poetisk rocker, rå poet

  6. KULTUR
    Publisert:

    - Jeg vil ha mer glitter i Oslo