Kultur

Vittig svenskehat

JONAS HASSEN KHEMIRI<br></br>Et øye rødt (209 s.)<br></br>Tiden Forlag<br></br> "Et øye rødt" er en veldreid historie fortalt i et vindskeivt språk. I hjemlandet Sverige er boken allerede solgt i mer enn 100 000 eksemplarer. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor.<br></br>

  • Espen A. Eik

Bøker fra kategorien "ung mann forsøker å finne seg sjæl" er ikke akkurat sjelden vare — spesielt ikke blant unge, mannlige debutanter. Jonas Hassen Khemiris debutbok "Et øye rødt" er et tre i nettopp denne skogen, men stikker seg likevel ut som noe ganske spesielt. "Et øye rødt" er en underholdende tekst, som via skarpe observasjoner og pussige situasjoner drar veksler på spenningen mellom den hovedpersonen Halim er, og den han ønsker å være. I motsetning til det en kunne forventet (og som for eksempel er tilfelle i Khalid Hussains "Pakkis"), er det ungdommen, annengenerasjons-innvandreren, som kritiserer sin far for å ha blitt for svensk. Unge Halim ønsker selv å bli en "tankesultan", og heller mer og mer mot en skjeløyd form for nostalgi for en kultur han har svært begrenset førstehåndskjennskap til. I tillegg til den politisk korrekte, perspektivutvidende statusen "Et øye rødt" tillegges fordi den kan kalles en "innvandrerroman", har boken også en klar litterær egenverdi. Som en del av sin ønskede identitet skaper Halim et eget språk. Han behersker normal-svensk til fulle, men skriver sin fortelling med andrespråk-svensk (som i Andreas E. Østbyes rosverdige oversettelse er blitt et muntlig kebabnorsk). Det distanserende språket underbygger Halims fremmedfølelse, og er tidvis svært komisk lesning: "I mer filosofiord man kan si at kjærligheten er fin men også den gir verste farer for bare hvis jenta tuller med noen andre og kanskje sier til Stefan den nye frisyren hans er fin det blir som løpeild inni." Kanskje er det nettopp på grunn av dette ufarliggjørende ytre at anmeldere enes om at Halims forvirrede jøde- og svenskehat er "sjarmerende". Boken oppleves uansett som mer vittig enn viktig - til gjengjeld er den svært vittig.

Les også

  1. Leker med fordommer

Les mer om

  1. Litteratur