- Arkitekturen må tilbake til røttene

Biennalen-sjefen var lei av verdens største arkitekturhappening stort sett dreide seg om prestisjeprosjekter. Derfor gjorde han noe med det.

— Det må bli mindre fokus på stjernearkitekter og signaturbygg, men mer på de fundamentale elementene, sier Rem Koolhaas, sjefen for Venezia-biennalen.

Da Koolhaas ble spurt om å bli kurator for årets biennale, ville han ta arkitekturen tilbake til røttene.

- Vi bestemte oss for å presentere grunnelementene innenfor arkitekturen, som dører, vinduer, tak, gulv, balkonger, trapper. Hensikten var å undersøke den historiske utviklingen og betydningen av arkitektoniske elementer, både sosialt og politisk, og som deles av alle kulturer, sier Koolhaas.

Tolv elementerAftenposten får noen tilmålte minutter med nederlenderen. Innimellom de nasjonale paviljongene på utstillingsområdet Giardini utenfor sentrum av Venezia, har Koolhaas samlet tolv grunnelementer innenfor arkitekturen. Det hele er et resultat av et stort forskningsprosjekt i samarbeid med Harvard University.

- Dette er elementer som sjelden blir nevnt når vi snakker om ny arkitektur. Vi tar det nesten litt for gitt at vi skal bruke dører som er laget av andre. Tanken min er derfor at vi må komme oss bort fra vanetankegangen og se tingene på nytt, sier Koolhaas.

Blant annet viser han hvordan teknologien er i ferd med å ta overhånd. Hvordan trappen, selve dronningen av arkitektur, og som ifølge Koolhaas aldri får den oppmerksomheten den fortjener, nå ofte dyttes i bakgrunnen til fordel for rulletrapper og heiser. Eller dører, som tidligere hadde både en symbolsk og kulturell funksjon, nå er blitt en mer teknologisk innretning. Og gulvet, som i middelalderen blant annet ble brukt som gravkammer og som var små kunstverk i seg selv, har i dag en helt annen funksjon. I stampe- Arkitektur er ikke noe som lenger kan ses under ett, vi må begynne å se på hvert enkelt element for seg, sier han.

Hege Maria Eriksson, fagsjef for arkitektur ved Norsk Design— og Arkitektursenter mener samtidsarkitekturen i dag står litt i stampe, og at årets biennale er et forsøk på å tenke nytt.

- Det handler om hvordan vi oppfatter disse elementene i hverdagen, hva gjør de med oss, hvordan bruker vi dem og hvilken jobb de skal utføre, sier hun.

Ved inngangen blir publikum møtt av en himling, med innfelte lysfelt og et overvåkingskamera. Løfter du blikket ser du derimot rett opp i en vakker, buet himling lik de du ofte finner i store katedraler. - Dette gir et tydelig bilde på hva en himling kan være og hva arkitektene har å spille på. Den malte himlingen i kuppelen er noe vi alle reiser verden rundt for å se og beundre. De fleste himlingene som vi omgir oss med i dag er helt annerledes. Dette er systemhimlinger, som skjuler ventilasjon, lys og sprinkleranlegg. Det er en slående kontrast, sier Eriksson. Kjendiseri

Lenger inn i utstillingen har nederlenderen bygget en avdeling for balkonger, for å vise dens historiske betydning. Der mange av oss forbinder en balkong med et sted til å nyte ettermiddagskaffen, så har balkongen historisk sett hatt en betydelig politisk verdi.

-  Når Rem Koolhaas går hundre år tilbake i historien, så er ikke det bare for å vise historien. Det er like mye for å gjøre oss arkitekter bedre rustet til å se inn i fremtiden. Det gir et godt referansegrunnlag for å skape en bevisstgjøring rundt de elementene som vi jobber med hver dag. Neste gang vi skal tegne en dør, så kan du ikke bare tegne en dør, uten å tenke litt dypere over hva den representerer, og at vi har mistet noe i historien. Vi er kanskje mer opptatt av hva denne døren skal gjøre, sier Gro Bonesmo, arkitekt og grunnlegger av det norske arkitektkontoret Spacegroup.

I dag skjuler det seg ventilasjonsanlegg og strøm bak himlingene. Fortidens himlinger regnes i dag blant våre fremste kunstverk.