Kultur

Fra nasjonsbygging til matkritikk

Forslagene til nye pengesedler er tradisjonelle, men det finnes noen eksepsjonelle unntak.

Dette er forslaget til Enzo Finger, som vant konkurransen, men som ikke skal brukes.
  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

Historisk har norske sedler vært preget med nasjonale helter: Camilla Collett, Tordenskiold, Munch, Vinje, Bjørnson og Niels Henrik Abel. Eller signalbygg som stavkirker, Akershus slott og Nidarosdomen. Forslagene til nye sedler har imidlertid orientert seg mer mot det norske landskapet, nærmere bestemt havet. Da Norges Bank utlyste en prekvalifiserings-konkurranse i 2013 var oppdraget delt inn i fem motivkretser: Havet som binder oss sammen (50 kroner), havet som bringer oss ut i verden (100 kroner), havet som gir oss mat (200 kroner), havet som gir oss velferd (500 kroner) og havet som bringer oss videre (1000 kroner).

Av de 70 forslagene gikk åtte videre. Vinneren kombinerer The Metric System og Terje Tønnessons Det Norske Livsrommet , som er utgangspunktet for sedlenes forside, og Snøhetta Designs Grensenes skjønnhet , som står for baksiden. Bunnsolide forslag, men ikke helt uproblematiske. Det er også verdt å ta en ekstra titt noen av utkastene som ikke nådde opp. Særlig ett av dem utmerker seg.

Monotont uttrykk

Foto: Norges Bank.

I Snøhetta designs baksideforslag ser vi pikselerte motiv som er er så grovkornet at vi knapt kan se figurene i bakgrunnen: kan det være en oljeplattform, en fiskeskøyte? Motivet tipper over i abstraksjon og har mye til felles med modernistisk maleri. Balansegangen mellom tradisjon og fornyelse må sies å være ganske dristig, siden de skiller seg radikalt fra tidligere sedler. Likevel blir variasjonen mellom motivene liten, og de gir etterhvert et litt monotont inntrykk sett under ett. Som mye nonfigurativ kunst er seddelforslagene også noe verdensfjerne og kjølige – hva er egentlig linken til virkeligheten her, kan man spørre seg. Det er ikke helt tydelig for meg hvorfor den bakenforliggende figuren faktisk skal være så uklar at den er ugjenkjennelig. Men de skal ha for et formfullendt og modig uttrykk.Forslagene til The Metric System og Terje Tønnessen er langt fra dristige. De er snarere i overkant tradisjonstro, blant annet i bruken av et vikingeskip. Det er ingen tvil om at dette passer som seddelmotiver, men de er for tradisjonelle til at jeg klarere å bli særlig entusiastisk. De har løst oppgaven med glans, men når andre klarer å tilføre noe ekstra, og ser fremover, blekner forslaget.

Maktkritikk

Forslaget som stikker seg mest ut er Christian Messel og Pati Passeros Umonumentale historier. Herer det ikke de lange linjene, men det nære, vi presenteres for: et motiv viser vanlige arbeidsfolk, et annet en container – som jo er en del av det uheroiske hverdags-Norge vi sjelden presenteres for i slike nasjonsbyggende sammenhenger. Ved at det vanlige og nære foretrekkes fremfor sterke symboler som kan fiksere Norge som noe verdifullt, ansporer forslaget også til en refleksjon rundt hva penger faktisk er : et uttrykk for verdier noen har mer tilgang til enn andre.

Enkelte vil nok innvende at pengesedler ikke er stedet for å fremføre maktkritikk, men når det er så diskret som her er det vanskelig å ikke anerkjenne verdien av et slikt arbeid. Indirekte sier Messel og Passero at det er problematisk å koble maktsterke symboler og personer med pengeverdier, noe jeg må si meg helt enig i.

Fortid og fremtid

Vi må huske at pengesedler, gjennom sin utforming, ikke bare en mangfoldiggjøring av pengeverdier, men av kulturelle og sosiale verdier. Motivene på pengesedler sier noe om hvem vi oppfatter oss som, hvem vi har vært, men også hvem vi ønsker å være. Hvilke verdier vi vil assosieres med. En pengeseddel speiler fortiden, men peker også fremover.

I en tid hvor nasjonale symboler er universelt tilgjengelig på nett, kunne derfor Norges Bank dristet seg til å velge litt mer ukonvensjonelt. Kunne man ikke brukt seddelen som inngang til en betenkning rundt hvor problematisk kombinasjonen av makt og penger tross alt er, slik Messek og Passero gjør? Dét hadde vært mer spennende enn både vikingeskip og Snøhettas smarte og «moderne» formlek.

Les også:

Les også

  1. Slik blir den nye 100-lappen