Da Nora Savosnick (21) gikk på ungdomsskolen, løy hun for å skjule at hun var jøde.

– Jeg tror moren min synes det var litt vanskelig at jeg ba henne fjerne jødiske symboler på bursdager, sier hun.

I dag står en davidsstjerne i vinduskarmen i leiligheten hennes. Over bokhyllen står en menora, den åttearmede lysestaken som tennes under hanukka, jødenes feiring i desember.

Nora Savosnick prøvde tidligere å skjule at hun kommer fra en jødisk familie. Det har hun sluttet med.
Rolf Øhman

– Jeg er stolt over å være jøde nå, men jeg går ikke rundt og roper at jeg er det, og jeg bruker ikke jødiske symboler, sier hun.

Mindre antisemittisme

En fersk studie fra Holocaust-senteret i Oslo viser at Savosnick ikke er alene om å ønske å skjule sin jødiske identitet.

Ifølge studien svarer to av tre jøder at det hender de unngår å vise sin identitet i frykt for diskriminering og fordommer.

Muslimene i HL-senterets undersøkelse opplever oftere enn jødene i undersøkelsen å bli diskriminert, men jødene unnlater i langt høyere grad å vise sin religiøse tilhørighet i frykt for negative holdninger. De opplever at antisemittismen i verden øker.

Men i Norge er negative holdninger til jøder på vei ned, viser den ferske studien.

Da en lignende studie ble gjennomført i 2011, hadde 12 prosent av befolkningen i Norge negative fordommer mot jødene. Den nye studien viser at andelen har sunket til 8 prosent i år. Norge er med det blant landene i Europa med liten utbredelse av antisemittisme.

– Vi tror dette kan forklares med økt oppmerksomhet om antisemittisme i mediene. Dette har økt folks bevissthet, sier Vibeke Moe, stipendiat ved Holocaust-senteret og koordinator for studien.

Men fortsatt er noen fortellinger utbredt i befolkningen:

13 prosent støtter påstanden om at verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser.

Til sammenligning mener 28 prosent av de spurte muslimene det samme.

Vibeke Moe utenfor Holocaust-senteret i Oslo.
Rolf Øhman

Muslimer negative til jøder

Studien viser nemlig at muslimer har langt mer utbredte fordommer mot jøder enn hva resten av befolkningen har.

Nesten én av tre muslimer i Norge har negative fordommer mot jøder.

Dette gjelder særlig eldre menn med lav utdanning.

Antisemittisme blant muslimer er tidligere blitt diskutert i norske medier, men det er første gang det gjøres en empirisk studie av dette i Norge.

En del av forklaringen kan være at mange muslimer lytter til og leser nyheter fra mediene i opprinnelseslandet, noe som kan bidra til å påvirke holdninger, forklarer Moe. I mange av disse landene er antisemittismen langt høyere.

– Muslimene som svarer på undersøkelsen, støtter særlig klassiske stereotype forestillinger om jøders makt og innflytelse i verden. Samtidig viser studien at muslimene ikke har noe imot å ha jøder som nabo eller i nærmeste vennekrets. De har heller ikke noe særlig motvilje mot dem. Her er muslimer på samme lave nivå som befolkningen.

Vold mot jøder

De som svarer på undersøkelsen, oppgir hvorvidt de støtter en rekke ulike påstander.

Påstandene, som er beslektet, er slått sammen til tre grupper, såkalte indekser, som måler fordommer mot jøder eller muslimer, sosial avstand (villighet til å inngå naboskap og vennskap) og negative følelser (motvilje).

Selv om antisemittisme ikke må forveksles med Israel-kritikk, viser resultatene at de negative holdningene til både muslimer og jøder har en tilknytning til konflikten mellom Israel og Palestina.

De som holder mest med palestinerne, har oftere antisemittistiske holdninger. De som holder mest med Israel, har oftere muslimfiendtlige holdninger.

Av de spurte i Holocaust-senterets studie oppgir 12 prosent av befolkningen og hele 20 prosent av muslimene at med tanke på Israels behandling av palestinerne, så kan vold og trakassering av jøder forsvares.

«Jøde» som skjellsord

Foran inngangen til synagogen i Oslo står det betongblokker for å hindre uvedkommende biler i å komme for nær. Litt oppi gaten står en politibil.

Nora Savosnick mener de gjør det litt tryggere å gå i synagogen.

– Jeg er kjempeglad for at politiet tar det på alvor, men det vitner om at det kan være grunn til å være redd, og at det ikke bare er paranoia, sier hun.

Nora Savosnick i synagogen i Oslo.
Rolf Øhman

Savosnick har selv opplevd at «jøde» fortsatt brukes som skjellsord. Hun har flere jødiske og muslimske venner og ser flere likheter dem imellom.

– Mange i Norge er redde for muslimer, og noen er nok redde for jøder i dag også. Jeg tror at mange som er mot jøder, også er mot muslimer.

HL-studien viser at Savosnick har et poeng: De som har fremmedfrykt, har gjerne en motvilje mot både jøder og muslimer, ikke bare én av gruppene.

Mange er muslimfiendtlige

Holocaust-senteret har også kartlagt nordmenns holdninger til muslimer gjennom studien og finner urovekkende tall: over en fjerdedel av befolkningen har muslimfiendtlige holdninger. For eksempel mener 30 prosent av de spurte at muslimer ønsker å ta over Europa.

Nesten halvparten av befolkningen støtter påstanden om at muslimer selv har skylden for økende muslimhets.

En av fem ønsker ikke å ha en muslim som nabo eller i vennekretsen.

Det er veldig høye tall, mener Moe.

De som viser fordommer og motvilje mot fremmede, skårer høyt både på muslimfiendtlighet og antisemittisme. Dette er viktig kunnskap å ta med seg i arbeidet med å bekjempe slike holdninger, mener Moe.

– Vår fremste anbefaling er at politikerne lager en handlingsplan, slik vi har hatt mot antisemittisme, sier Moe.


Lav svarprosent og kontroversielle spørsmål

Sist gang det ble gjort en lignende holdningsundersøkelse i Norge, ble det mye debatt. Studien Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? av Bushra Ishaq ble kritisert blant annet for at få personer hadde svart på undersøkelsen og for å overtolke resultatene.

Også studien til Holocaust-senteret har lav svarprosent blant muslimene i utvalget. Bare 12 prosent av de med innvandrerbakgrunn som ble spurt om å delta, svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer 828 innvandrere. Av disse var 586 muslimer. Tilsammen 1575 personer svarte på undersøkelsen, rundt halvparten av alle som ble spurt. I det jødiske utvalget deltok 170 personer, en svarprosent på 26 prosent.

Det er Kantar TNS som har samlet inn dataene. Ifølge Thomas Karterud i Kantar er den lave svarprosenten blant muslimer som forventet.

– Lav deltagelse i spørreundersøkelser blant innvandrere er en vanlig utfordring. Så lenge det ikke er noen systematiske skjevheter, som vi mener det ikke er her, har ikke den lave deltagelsen noen direkte betydning for resultatene, sier han.

Thomas Karterud i Kantar TNS.
Kantar TNS

Har ikke ført til skjevheter

En kjent kilde til skjevheter i befolkningsundersøkelser er at høyt utdannede i større grad responderer enn lavt utdannede. Tolerante holdninger er mer sannsynlig blant høyt utdannede enn blant lavt utdannede.

I HL-senterets undersøkelse er det bare syv prosent i det muslimske utvalget som oppgir å ha høyt utdanningsnivå. Karterud mener det ikke er en vesentlig utdanningsskjevhet i denne undersøkelsen.

Kontroversielle påstander

Spørreskjemaet i undersøkelsen inneholder mange kontroversielle påstander. For eksempel «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig» og «Med tanke på nylige terrorangrep, kan trakassering og vold rettet mot muslimer forsvares». Dette fører til at mange avstår fra å svare. Men det har heller ingenting å si for troverdigheten til resultatene i studien, ifølge Karterud.

– Det er de som synes det er helt naturlig å ta stilling til slike påstander, og som sier seg enig i dem, som nettopp er dem vi ønsker å kartlegge forekomsten av, sier han.